polymyalgia revmatika

Polymyalgia revmatika sees nærmest utelukkende hos personer over 50 år, og den etnisk nordiske befolkningen utvikler polymyalgia revmatika hyppigere enn andre grupper. I Norge rammes over 50 av 100 000 personer av sykdommen hvert år. Kvinner angripes noe oftere enn menn.

Sykdommens årsak er ikke kjent, men arvelige forhold er sannsynligvis av betydning.

Ved utviklingen av polymyalgia revmatika vil man i løpet av dager til uker kunne kjenne stivhet og smerter i kroppsnær (proksimal) muskulatur. Sykdommen rammer gjerne skulderbue, overarmer, nakke, hoftepartier, lår og lenderygg. Muskelstivheten ledsages ofte av lavgradig feber og en generell sykdomsfølelse. Over ti prosent av pasientene har leddbetennelse, hyppigst i håndledd, knær og de innerste fingerleddene. Noen vil også få betennelse i slimposer, hyppigst i knehasen (såkalt Bakers cyste).

Muskelstivheten merkes best om morgenen og etter perioder med inaktivitet. Polymyalgia revmatika begynner ofte med lokaliserte plager, slik som smerter i en enkelt skulder, noe som kan gjøre det vanskelig å stille en riktig diagnose tidlig i sykdomsforløpet.

Diagnosen polymyalgia revmatika stilles på grunnlag av det kliniske bildet av muskulær stivhet i kroppsnære områder kombinert med forhøyet senkningsreaksjon (SR), noe som kan påvises hos over 95 prosent av alle som har sykdommen. Forhøyet c-reaktivt protein (CRP) kan også sees hos de fleste.

Ultralydundersøkelser kan vise betennelse i slimposer, og noen pasienter har lett forhøyet antall hvite blodceller og blodplater i blodet (leukocytose og trombocytose).

Det er svært sjelden komplikasjoner ved polymyalgia revmatika. Sykdommen er ikke forbundet med noen vesentlig økt hyppighet av kreftsykdom eller hjerte-kar-sykdom sammenliknet med personer av samme alder.

Polymyalgia revmatika behandles med kortikosteroidtabletter av typen prednisolon. Andre betennelsesdempende medisiner har ingen effekt. Ved plagsomme leddbetennelser kan metotreksat forsøkes, eller injeksjoner av kortikosteroid direkte i ledd.

Tilstanden polymyalgia revmatika ble første gang beskrevet i 1888, mens navnet polymyalgia revmatika først ble foreslått av David Barber i Manchester 1957. I 1890 ble Sir Jonathan Hutchinson den første som beskrev det kliniske bildet av temporalisarteritt. Over 40 år senere (1932), viste Bayard Taylor Horton ved Mayoklinikken i USA at sykdommen skyldes betennelse i tinningsåren.

• temporalarteritt
• temporalisbiopsi
• revmatiske sykdommer