Penicillin er et antibiotikum som i Norge brukes ved mange bakterielle infeksjoner, særlig luftveisinfeksjoner. Penicillin var det første antibiotikumet som ble oppdaget.
penicillin
Penicillin er muggsopp med antibakterielle egenskaper.
Virkningsmekanisme
Penicillin forstyrrer bakterienes oppbygging av ny cellevegg. Det gjør at bakteriene sprenges og dør i løpet av noen delinger. Stoffet er derfor bare virksomt mot bakterier under deling. Det bør vanligvis ikke brukes sammen med andre antibiotika som tetrasykliner, som hindrer bakterier i å dele seg.
Resistens
Enkelte bakterier er resistente mot antibiotika, og utgjør en betydelig helserisiko.
Bakterier kan utvikle resistens (motstandskraft) mot penicillin og de fleste andre antibiotika. For eksempel produserer visse stammer stafylokokker og også stammer av Neisseria gonorrhoeae (som forårsaker gonoré) et enzym, penicillinase (beta-laktamase), som bryter ned penicillin. Disse stammene kan bekjempes med halvsyntetiske penicilliner som er motstandsdyktige mot penicillinaser. Det finnes imidlertid andre former for penicillinresistens som ikke er så lette å unngå.
- Les mer om antibiotikaresistens.
Bruk
Penicillinaseresistente penicilliner er dikloksacillin, kloksacillin og meticillin. Disse brukes både til injeksjon og i tablettform. De brukes mest mot penicillinaseproduserende gule stafylokokker. Penicillinene ampicillin, amoksicillin og pivampicillin har særlig sterk effekt på såkalte gramnegative bakterier, for eksempel kolibakterier. Karbenicillin brukes spesielt mot Pseudomonas-infeksjoner. Azidocillin brukes spesielt ved luftveisinfeksjoner.
Preparater
Det finnes forskjellige penicillintyper. De penicillinaseømfintlige typene som først ble utviklet, betegnes med bokstaver. G-penicillin (benzylpenicillin) er det opprinnelige penicillinet som var i Alexander Flemings soppkultur. Det har stor bakteriedrepende evne, men nedbrytes av magesyren og kan bare brukes ved injeksjon. Til tabletter bruker man blant annet V-penicillin (fenoksymetylpenicillin), som tåler syre. Senere er det laget ulike typer penicillinaseresistente penicilliner og penicilliner med bredere spekter, som vil si evne til å drepe flere typer bakterier.
Fremstilling
Hovedstrukturen til penicillin
Penicillin dannes av to arter i soppslekten Penicillium: P. chrysogenum og P. notatum. Penicillin kan fremstilles kunstig, men det meste av det som brukes, produseres fortsatt ved dyrking av soppene i et næringssubstrat.
Den kjemiske kjernen i penicillinmolekylet er 6-aminopenicillansyre. Til denne kjernen kan det være knyttet forskjellige sidekjerner som gir penicillinet spesielle egenskaper, og ved å tilsette bestemte stoffer i dyrkningsvæsken kan man få soppene til å produsere særlig store mengder av en ønsket penicillintype. Man kan også forandre penicillinmolekylet med kjemiske og enzymatiske metoder og på denne måten bygge opp halvsyntetiske penicilliner med spesielle egenskaper.
Bivirkninger
Det vanligste er plager fra mage-tarmkanalen, som for eksempel kvalme og diare. Det skyldes at penicillin i tillegg til å ta liv av bakteriene som forårsaker infeksjon også forbigående endrer tarmfloraen.
Penicillinallergi
Penicillin er ikke giftig, men det kan forårsake allergiske reaksjoner. De vanligste reaksjonene er sene makulopapuløse utslett og elveblest (urticaria). Livstruende reaksjon i form av anafylaktisk sjokk eller alvorlige seinreaksjoner er svært sjeldent. Penicillinallergi angis mye hyppigere av pasienter enn den reelle forekomsten hos pasienter undersøkt for penicillinallergi. Angitt penicillinallergi skal utredes, både for å sikre diagnosen, men også for å finne sikre alternativer ved ekte pencillinallergi.
Historikk
I 1928 beskrev den skotske legen Alexander Fleming den bakteriedrepende virkningen av muggsoppen Penicillium notatum og kalte det aktive stoffet penicillin.
Den britiske biokjemikeren Ernst Boris Chain og den britiske legen Howard Florey viste i 1940 at penicillin kan brukes til behandling av bakterieinfeksjoner, og det ble tilgjengelig i større mengder i 1942–1943.
Fleming, Chain og Florey ble i 1945 tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for «oppdagelsen av penicillinet og dets helbredende virkning på forskjellige infeksjonssykdommer».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.