papilleødem

Et ensidig papilleødem skyldes ofte betennelse i fremre del av synsnerven (papillitt). Betennelse lenger bak i synsnerven (retrobulbær neuritt) er vanligere, men gir ikke papilleødem. En synsnervebetennelse (oftest den retrobulbære) er relativt ofte det første tegnet på MS (multippel sklerose), men kan også være en isolert hendelse. Mer sjeldne årsaker til papillitt er infeksjoner (for eksempel borrelia, syfilis, vannkopper, helvetesild, hiv) og autoimmune tilstander (for eksempel SLE, ulcerøs kolitt, sarkoidose). En toxisk papillitt kan sees ved behandling med ethambutol eller forgiftning med metanol.

Andre årsaker til vanligvis ensidig papilleødem er tilstander som påvirker blodforsyningen til synsnervehodet for eksempel AION («Anterior Ischemic Optic Neuropathy» og NAION («Non-Arteritic Optic Neuropathy»).

Den vanligste årsaken til stasepapiller er idiopatisk intrakraniell hypertensjon, det vil si høyt hjernetrykk uten at man finner noen sikker årsak til dette. Andre mer sjeldne årsaker er hjernesvulst, hjerneblødning, hjerne- eller hjernehinnebetennelse og svært høyt blodtrykk (malign hypertensjon). Enkelte medikamenter kan en sjelden gang også gi stasepapiller, for eksempel kortisonpreparater, isotretinoin, litium og tetracycliner.

Et papilleødem vil vanligvis, i alle fall etter hvert, gi redusert syn og/eller synsfeltutfall. Papillen vil ved oftalmoskopi fremstå hoven med uskarpe grenser, og det kan være blødninger omkring papillen. Ofte vil det foreligge en såkalt afferent pupillereaksjon på den berørte siden, det vil si at belysning rett mot det berørte øyet vi gi svakere sammentrekning (konstriksjon) av begge øynes pupiller enn når man belyser det friske øyet.

Ved stasepapiller vil begge papiller bli hovne og etter hvert vesentlig mer enn ved papilleødem av andre årsaker. I tillegg kan det sees flammeformede blødninger og utvidede slyngede vener i øyebunnen. I tidlig fase er det ofte ingen symptomer. Etter hvert oppstår gjerne tåkesyn eller dobbeltsyn, til å begynne med gjerne i anfall på få sekunder. I tillegg er det vanlig med hodepine, mest om morgenen, kvalme og oppkast samt eventuelt pulserende øresus. Hvis tilstanden får utvikle seg ubehandlet, kan mer konstant og varig synstap oppstå, oftest først i ytre del av synsfeltet.

Papilleødem påvises primært ved oftalmoskopi eller fotografering av øyenbunnen. I tillegg vil det bli utført spesialbilder av øyenbunnen, undersøkelse av pupillereflekser, synsskarpheten (visus), synsfelt og fargesyn samt måling av blodtrykket. Ofte vil det være nødvendig med spinalpunksjon samt MR eller CT av hodet.

Behandlingen varierer betydelig, helt avhengig av årsaken til papilleødemet.

• synsnervepapillen
• synsnerven
• hjernetrykk
• øynene