nitroglyserin (legemiddel)

Nitroglyserin avgir nitrogenmonoksid (NO) i kroppens celler og tilhører legemiddelgruppen NO-donorer. NO er et fysiologisk signalmolekyl som blant annet dannes i blodårenes endotel og som hemmer sammentrekning av de glatte muskelcellene i åreveggen slik at blodårene utvides (dilateres). NO har også en rekke andre virkninger, for eksempel en hemmende virkning på blodplatene slik at de ikke så lett klumper seg sammen (aggregerer) og medvirker til blodpropp.

I tillegg til de tradisjonelle tablettene der nitroglyserinet suges opp fra munnslimhinnen ved plassering under tungen (resoriblett), finnes det også både munnspray for akuttbruk og plaster for langtidseffekt. Dessuten er det laget såkalte depottabletter der nitroglyserinet avgis jevnt over mange timer etter vanlig inntak gjennom munnen.

På grunn av utvidelsen av blodkar vil enkelte pasienter få plagsom hodepine og/eller «flushing» (kraftig rødming i ansiktet) av nitroglyserin. Hodepinen vil vanligvis forsvinne over tid, mens den positive effekten på brystsmertene opprettholdes.

Blodtrykksfall etter inntak av nitroglyserin kan gi besvimelsestendens, såkalt nitrosynkope.

Et problem med nitroglyserin har vært såkalt toleranseutvikling, det vil si at kroppen etter en tids konstant påvirkning ikke lenger reagerer på stoffet. Når nitroglyserin omdannes til NO, forbrukes det sulfhydrylgrupper, og når cellenes reserver av sulfhydrylforbindelser er slutt, opphører virkningen av nitroglyserin. Dette er grunnlaget for utvikling av akutt toleranse for nitroglyserin.

For å kunne oppnå hensiktsmessig effekt over tid, er det derfor viktig at man ikke bruker nitroglyserin 24 timer i døgnet, men har noen timers opphold per døgn. For øvrig omsettes aktivt nitroglyserin meget raskt i kroppen.

• brystsmerter
• hjertekrampe