Medisinhistorien handler om hvordan man har gått fram for å kurere eller forebygge sykdom og/eller bevare helsen, hvordan man har forstått kropp og sykdom, hvilke profesjoner som har vært involvert i slike praksiser og de institusjonene som har vært rammene for slike praksiser.
Faktaboks
- Uttale
-
medisinsk historie
- Også kjent som
-
medisinhistorie
Sett i et langt historisk perspektiv har kostholdsregulering vært blant de viktigste former for sykdomsforebygging; helsen har vært ivaretatt gjennom å regulere hva folk spiser. I eldre tider var ulike former for magi integrert i medisinen, det vil si at man regnet med at helsetilstanden kunne påvirkes, både mot det bedre og det verre, ved å utføre ulike ritualer.
I de siste par hundreårene finnes disse dimensjonene igjen først og fremst i den såkalte «alternativmedisinen», mens den offisielle medisinen har blitt helt overtatt av former for medisin som er tuftet på empiriske studier av kroppen og den funksjoner – gjerne kalt «skolemedisin», eller, i senere tid, kunnskapsbasert medisin.
En rekke teknologiske og farmasøytiske oppdagelser og oppfinnelser fikk på 1900-tallet stor betydning for forståelsen av kroppen og evne til å helbrede sykdom og den medisinske praksisen fant i stadig større grad sted i høyteknologiske sykehus. Ved inngangen til 2000-tallet hadde kirurgien erobret nytt land og gjennom genteknologi og molekylærpatologi studeres patologiske prosesser nå også på molekyl-nivå. Samtidig med denne tendensen i retning av de minste bestanddeler ble medisinen i etterkrigstida også en del av et bredt anlagt arbeid for å fremme (folke)helsen, og dette folkehelsearbeidet representerte en mye bredere agenda enn det som det foregående hundreåret var forstått som sykdomsbekjempelse.
Kommentarer (1)
skrev Svein Askheim
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.