Bildet viser ryggen til en mann med flere føflekker. En lege med hansker på spenner ut huden rundt den ene føflekken for å granske den.
Malignt melanom er en type hudkreft som ofte kalles føflekkreft. Den oppstår ofte på armer og bein hos kvinner, og på overkroppen hos menn. Det er ikke alltid lett å si hvilke føflekker som er ondartede og hvilke som er godartede.
Rygg med mange føflekker
Av /Shutterstock.

Malignt melanom er en type hudkreft som vokser ut fra celler som produserer det svarte fargestoffet melanin i hud og i føflekker (melanocytter). Den rammer relativt mange unge mennesker og oppstår vanligvis på armer og bein (særlig på leggene) hos kvinner, og på overkroppen hos menn.

Faktaboks

Uttale

malˈignt melanˈom

Etymologi
av malign, ‘ondartet’ og melanom, ‘svulst utgått fra melanocytter’
Også kjent som

melanom

Årlig er det rundt 2900 nye tilfeller av malignt melanom i Norge. Forekomsten har økt betydelig her i landet siden 1950-tallet, og vi har nå en av de høyeste forekomstene i verden. For å bekjempe kreftsykdommen har derfor Helsedirektoratet utviklet et nasjonalt handlingsprogram med faglige retningslinjer. Ved tidlig oppdagelse og kirurgisk fjerning er prognosen blitt mye bedre med cirka 90 prosent overlevelse etter fem år.

Malignt melanom er det samme som føflekkreft. Føflekkreft er imidlertid et misvisende navn av flere grunner: Den viktigste grunnen er at langt de fleste melanomer oppstår i den friske huden mellom eller utenfor føflekkene. Dessuten har føflekker et annet utseende enn melanomer, og er ikke forstadier til kreft i seg selv. Selv om maligne melanomer i de fleste tilfeller oppstår fra pigmentceller i huden, kan det også oppstå maligne melanomer i slimhinner og øyne.

Årsak

Fotografi av en kvinnes rygg og skulder. Huden er rødfarget på grunn av solforbrenning, unntatt der BH-stroppene har vært. Der er huden lys og frisk.

Ved solforbrenning skades cellene i overhuden og det oppstår en betennelse. I betennelsen kommer det mer blod og dermed flere hvite blodceller til huden for å reparere skadene. Det er den økte blodmengden som gir den røde fargen. Solforbrenning kan gi økt risiko for malignt melanom (føflekkreft).

Solbrent rygg
Av /Shutterstock.

Den eneste kjente ytre risikofaktoren for malignt melanom er eksponering for sollys, og da spesielt solbrenthet. Rundt en tredjedel av melanomene vokser ut fra en eksisterende pigmentert føflekk. Individer med mange, store og uryddige føflekker, og personer som har lett for å bli solbrent, har økt risiko.

Man kan ha arvelig predisposisjon for malignt melanom. Da er det gjerne flere tilfeller av sykdommen hos nære slektninger. Hvert individ har da også økt risiko for å utvikle flere primærsvulster. I noen slike familier er det påviste genetiske feil som medfører manglende kontroll over celledelingen i visse celler.

Ultrafiolett lys kan skade gener som kontrollerer celledelingen til pigmentceller (melanocytter). Dermed kan disse vokse ut av kontroll og utvikle seg til kreftceller. Forekomsten av malignt melanom i Norge har økt betydelig etter 1950. Man tror at solforbrenning er den viktigste årsaken.

Typer

Maligne melanomer deles i tre hovedtyper:

  • superfisielt malignt melanom, som til å begynne med vokser overfladisk og er tynt og flatt. Dette er den vanligste formen.
  • nodulært malignt melanom, som vokser knuteaktig og mer i dybden
  • lentigo maligna melanom, utviklet fra lentigo maligna, som er mørkt pigmenterte, overflatiske flekker på sterkt soleksponerte partier (oftest i ansiktet) hos eldre mennesker

Symptomer og tegn

Føflekkreft
Ved føflekkreft er føflekken ofte asymmetrisk, har en ujevn kant, varierende farge og diameter over seks millimeter.
Av .

Det viktigste symptomet er synlige forandring i en brunpigmentert flekk.

Godartede pigmentflekker består av celler som er identiske og som vokser etter et program som er genetisk bestemt. Slike flekker fremstår stort sett regelmessig i utseendet. Veksten stopper etter at en viss størrelse er oppnådd. Godartede føflekker er typisk mørke og flate når de oppstår tidlig i livet, men etter hvert kan de heve seg over hudoverflaten, uten at de øker i diameter. Når dette skjer, vil flekken ofte bli litt lysere.

En ondartet pigmentflekk består av celler der det har oppstått feil i det genetiske materialet og derved er veksten blitt atypisk. Dette kan innebære at cellene ikke stopper å dele seg og at cellenes egenskaper, som pigmentproduksjonen, kan være endret. Dette kan vise seg som en flekk som fortsetter å vokse og som viser ulike former for uregelmessighet, både i form og farge.

Oftest vil det være mørke og svarte områder i ondartede flekker, men i noen tilfeller har cellene helt mistet evnen til å produsere pigment og kan da være lyse eller rødlige. Disse kalles «amelanotisk melanom», altså en type pigmentcellekreft uten pigment.

ABCDE-regelen

Illustrasjonen viser en kunstnerisk fremstilt føflekk som er ujevn i formen og med flere ulike farger.
ABCDE-regelen er en nyttig huskeregel for å finne føflekker som kan være ondartede.
ABCDE-regelen
Av /Shutterstock.

ABCDE-regelen er en huskeregel som er utviklet for lettere å kunne identifisere en mistenkelig flekk:

  • A, asymmetri: Godartede føflekker er som regel symmetriske, mens ondartede flekker ofte har ulike grader av asymmetri.
  • B, begrensing: Godartede føflekker har som regel jevn og regelmessig kant. Ondartede flekker er ofte ujevne eller uregelmessige i kanten, og da kan overgangen til normal hud være vanskelig å definere.
  • C, colour (farge): Godartede føflekker har som regel jevn farge. De har ofte også en litt lysere farge ved overgangen til normal hud. Ondartede flekker har ofte flere ulike fargeintensiteter. Noen kan være helt sorte. Ofte kan det sees sort pigment helt ut mot kanten av flekken.
  • D, diameter: Godartede føflekker er ofte under seks millimeter i diameter. Hvis føflekken er over seks millimeter, øker sannsynligheten for at flekken er ondartet hvis ett eller flere av de øvrige kriteriene er til stede.
  • E, endring: En ondartet føflekk endrer seg. Endringen kan imidlertid skje over flere år og derfor være vanskelig å oppdage.

Andre symptomer

Spontan eller uventet blødning fra en føflekk kan også være et symptom på at den er ondartet. En normal, utstående føflekk som blir revet opp, vil selvsagt også blø. Dette er ikke et tegn på at den er ondartet.

Det kan ofte være vanskelig å skille mellom føflekker, aldersflekker og et malignt melanom. Personer som har mange føflekker eller mange aldersflekker, kan finne det utfordrende å holde oversikten. Et viktig hjelpemiddel er å sammenligne med de andre føflekkene. Hvis det er en pigmentflekk som ikke ligner de andre, så bør den undersøkes nærmere.

Melanom kan også oppstå i slimhinnene, hyppigst i hode/halsområdet, for eksempel i nesehulen. I øyet kalles en slik svulst for «uvealt malignt melanom» fordi den oppstår i den delen av øyet som kalles uvea.

Spredning

Illustrasjonen viser en klump med celler kalt primærsvulst. En av cellene løsner fra svulsten og trenger inn i en blodåre. Lenger borte går cellen ut av blodåren og danner en ny klump med celler, en sekundærsvulst eller metastase.
Kreftspredning

Det hender at man finner spredning (metastase) fra malignt melanom uten at primærsvulsten kan påvises. Forklaringen kan være at primærsvulsten er gått tilbake, trolig som resultat av at immunforsvaret har oppdaget og ødelagt den.

Spredning av malignt melanom skjer i de fleste tilfeller først til lymfeknuter i nærheten (regionale lymfeknuter), oftest i lysker og armhuler for svulster på henholdsvis bein og armer. Derfra kan svulsten spres videre til andre deler av kroppen. Risikoen for at et malignt melanom skal spre seg, er sterkt avhengig av tykkelsen på primærsvulsten på diagnosetidspunktet, altså hvor dypt ned i huden svulsten har bredd seg.

Diagnose

Bildet viser en lege som holder et dermatoskop mot ryggen til en pasient.
Et dermatoskop er en lupe med innebygget lys. Instrumentet kan brukes for å se nærmere på detaljene i en føflekk.
Dermatoskopi
Av /Shutterstock.

Diagnosen bygger på klinisk undersøkelse, dermatoskopi og mikroskopiundersøkelse.

Den kliniske undersøkelsen går i hovedsak ut på sykehistorie og undersøkelse av svulsten. Dette kan gjøres hos fastlege eller hos hudlege.

Dermatoskopi er en tilleggsundersøkelse som gjøres med en lupe som har innebygget lys. Denne brukes til å studere pigmentmønsteret i en pigmentflekk. Undersøkelsen er rask og smertefri, og kan gi en indikasjon på om pigmentflekken viser tegn til uregelmessig vekst og derfor kan være ondartet.

Sikker diagnose stilles ved at flekken eller svulsten fjernes og sendes til histologisk undersøkelse. Fjerningen kan gjøres med en kirurgisk eksisjon eller med en stanseprøve.

Noen utvalgte personer kan ha nytte av å gå til regelmessig sjekk av føflekkene, gjerne hos en hudlege. Dette gjelder personer som har hatt malignt melanom, personer med flere familiemedlemmer som har hatt malignt melanom og personer som har mange føflekker som er vanskelige å kontrollere selv. Fotodokumentasjon av føflekkene kan være nyttig for å kunne påvise endringer.

Behandling

Illustrasjonen består av tre deler. Første illustrasjon viser hud som blir skåret i med kniv ganske dypt ned i huden. Dette kalles båtbiopsi. Andre illustrasjon viser en kniv som skjærer overfladisk i huden. Dette kalles en shavebiopsi. Tredje illustrasjon viser en sylinder som skjærer rett ned i huden og etterlater et sirkelrundt sår. Dette kalles stansebiopsi.

Hudbiopsi er en viktig metode i diagnostikk av hudsykdommer. Prøven kan man ta ved 1) å skjære ut en båtformet bit (båtbiopsi), 2) å skjære et flak av overflaten (shavebiopsi), eller 3) å bore ut en liten bit med en sylinderformet kniv (stansebiopsi). Det er særlig metode 1 og 3 som brukes for å fjerne føflekker.

Av /KF-arkiv ※.

Kirurgisk eksisjon

Enhver mistenkelig pigmentflekk bør fjernes med fri margin på 2–5 millimeter. Det vil si at når man har skåret ut svulsten, skal det være 2–5 millimeter frisk hud utenfor svulsten. Svulsten sendes til mikroskopiundersøkelse ved en patologiavdeling. Hvis undersøkelsen bekrefter at det er malignt melanom, må det utføres mer omfattende kirurgi, såkalt utvidet eksisjon. Alt svulstvevet og vevet rundt skjæres ut, helt ned til bindevevshinnen rundt muskelen (muskelfascie) og med en margin som avhenger av hvor dypt primærsvulsten vokste.

Vaktpostlymfeknutediagnostikk

I forbindelse med den utvidede eksisjonen tilbys også kartlegging av lymfevev gjennom en teknikk for vaktpostlymfeknutediagnostikk. Hensikten er å påvise mulig spredning via lymfe til nærliggende lymfeknuter. Ved spredning til regionale lymfeknuter fjernes alle tilgrensende lymfeknuter, og supplerende strålebehandling kan bli nødvendig. Ved annen fjernspredning av svulsten (metastaser), fjernes disse også kirurgisk i den grad det lar seg gjøre.

Immunterapi

Siden 2010 har det blitt utviklet god immunterapi for maligne melanomer som har spredt seg. Immunterapi brukes som regel i tillegg til kirurgisk fjerning, såkalt adjuvant behandling.

Immunbehandlingen består av såkalte sjekkpunkthemmere, som PD-1-hemmere. Nivolumab og pembrolizumab er to eksempler på PD-1-hemmere. Disse har vist seg å være effektive for mange og er nå førstevalg ved behandling av malignt melanom med spredning.

Dersom svulsten har såkalt BRAF-mutasjon, benyttes såkalte BRAF-hemmere (dabrafenib eller vemurafenib) i andrelinjebehandling. Dette er en type proteinkinasehemmere.

Ved svulster som ikke er BRAF-mutert, og dersom pasienten hadde nytte av PD-1-hemmer primært, benyttes en såkalt CTLA-4-hemmer (ipilimumab) i andrelinjebehandling.

Cellegift

Metastaser fra malignt melanom reagerer relativt dårlig på cellegift, men noen få pasienter med avansert spredning kan ha nytte av slik legemiddelbehandling.

Prognose

Tidlig diagnose er avgjørende for en god prognose. Økt bevissthet hos allmennheten og leger er det viktigste. I de fleste tilfeller kan potensielt farlige flekker oppdages og fjernes på et tidlig stadium.

Prognosen er svært avhengig av følgende faktorer knyttet til primærsvulsten:

  • tykkelsen
  • plassering; prognosen er dårligst ved melanom på hånd, fot og under negl
  • sårdannelse i svulsten

Det er også viktig for prognosen om svulsten har spredd seg og dannet metastaser.

Overlevelsen har bedret seg betydelig også for maligne melanomer med spredning siden 2010. Det er i stor grad takket være immunterapi. I dag er fem års relativ overlevelse litt over 50 prosent for kvinner og litt over 40 prosent for menn (2015–2019).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg