Livmorhalskreft. Frontalsnitt av livmoren. Utsnittene viser humant papilloma-virus og celleforandringer i livmorhalsens slimhinne.
Livmorhalskreft er en kreftsvulst som utgår fra slimhinnen i livmorhalsen. I mer enn ni av ti tilfeller er det seksuelt overførbare HPV-viruset til stede i kreftcellene. En vedvarende infeksjon med HPV regnes som hovedårsaken til kreftsykdommen. På verdensbasis er livmorhalskreft den vanligste gynekologiske kreftsykdommen.
cancer cervicis uteri, collumcancer, cervixcancer
I 2024 var det 265 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge. Forekomsten har falt fra 1970-tallet og frem til i dag, med unntak av en liten stigning i perioden 2005–2020. Denne nedgangen knyttes spesielt til innføringen av screening mot livmorhalskreft med celleprøve. I Norge har slike kontrollprøver vært et organisert screeningprogram i regi av Kreftregisteret siden 1995.
Livmorhalskreft skyldes i all hovedsak det seksuelt overførbare viruset humant papillomavirus (HPV), som er svært vanlig hos seksuelt aktive. Det finnes over 100 typer av HPV, men det er bare noen få av dem som forårsaker kreft.
De fleste HPV-infeksjoner bekjemper kroppen selv, men hos noen vil en vedvarende HPV-infeksjon medføre utvikling av celleforandringer og videre kreft. Viruset kan også forårsake kreft i ytre kvinnelige kjønnsorganer, penis, endetarm og svelg.
Infeksjonen er svært utbredt blant seksuelt aktive. I Norge er derfor HPV-vaksine en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Den ble innført for jenter i sjuende klasse fra skoleåret 2009–2010, og for gutter fra høsten 2018.
Røyking er en risikofaktor for livmorhalskreft, noe som antas å skyldes at nikotinet brytes ned til kreftfremkallende stoffer.
Nedsatt eller svekket immunforsvar øker risikoen. Noen arvelige faktorer kan også ha betydning.
Over halvparten har symptomer på diagnosetidspunktet. Litt over ett av tre tilfeller oppdages ved screening i livmorhalsprogrammet.
Symptomene på livmorhalskreft er først og fremst blødning og utflod, særlig i forbindelse med samleie. Smerter er et symptom ved hurtigvoksende svulster, men er ellers et sent symptom som skyldes at svulsten vokser over på andre organer i nærheten.
Celleprøve tas ved å føre en plastbørste inn til livmorhalsens åpning. Der roteres den rundt noen ganger for å hente ut prøvemateriale som så blir analysert.
Mange land har satt i gang systematiske screeningprogrammer for å kunne oppdage forstadier til livmorhalskreft. I Norge får alle kvinner mellom 25 og 69 år en påminnelse fra Kreftregisteret om å gå til legen for å få tatt en slik prøve.
Fra 1. juli 2023 har screeningen blitt utvidet til også å omfatte en testmetode der prøven fra livmorhalsen blir undersøkt for HPV, og fra 8. april 2024 er det gjort endringer i programmet og laget en algoritme som gjør det mer persontilpasset. Algoritmen oppdateres jevnlig og finnes på Folkehelseinstituttets hjemmesider.
Generelt tilpasses oppfølgingen til om man har HPV-smitte eller ikke. Den som ikke har HPV-smitte, kan vente i fem år med å ta ny prøve. Hvis det blir påvist HPV-smitte, retter oppfølgingen seg etter hvilken HPV-type som er påvist.
Det går 5–10 år fra forstadiene til kreft viser seg i en celleprøve og til kreften er et faktum. I omtrent ti prosent av tilfellene skjer utviklingen mye raskere, og disse krefttilfellene er vanskelig å forebygge ved screeningundersøkelser.
HPV-vaksine beskytter mot kreft forårsaket av HPV-virus.
HPV-vaksinen beskytter mot HPV-typene 16 og 18, men har også vist beskyttende effekt mot HPV-typer som ikke inngår i vaksinen (kryssbeskyttelse). Vaksinen beskytter mot omtrent 90 prosent av krefttilfellene i livmorhalsen.
Forstadier til kreft i livmorhalsen behandles ved at man fjerner den nederste delen av livmorhalsen der de forandrede cellene sitter. Inngrepet kalles konisering. Det er et enkelt inngrep som gjøres poliklinisk med lokalbedøvelse. Inngrepet kan føre til for tidlig fødsel ved senere svangerskap, ellers har det ingen konsekvenser. I svært sjeldne tilfeller (cirka én prosent) kan det likevel senere utvikle seg kreft, og det anbefales derfor å fortsette med kontroll med celleprøver.
Behandlingen for livmorhalskreft individualiseres etter type og sykdomsutbredelsen når diagnosen stilles. Ved et tidlig stadium vil man ofte behandle med kirurgi. Annen aktuell behandling er strålebehandling og/eller cellegift.
Prognosen varierer med type kreft og utbredelse. Hvis sykdommen ikke har spredt seg utenfor livmorhalsen, lever 80–90 prosent av kvinnene ti år etter at diagnosen er stilt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.