Hepatocytt
En human hepatocytt
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Levercelle er cellene som danner det spesifikke vevet i leveren (leverparenkymet), og som produserer galle. De kalles også hepatocytter.

Faktaboks

Uttale
hepatosˈytt
Etymologi
av gresk hepar, ‘lever’, og kytos, ‘celle’
Også kjent som
levercelle

Levercellene er kubiske, som oftest enkjernede celler som ligger etter hverandre som strenger eller plater og utgjør hovedbestanddelen i de om lag en til to millimeter store leversmålappene (lobuli). Mellom cellestrengene går det små blodkar (sinusoider), slik at hver levercelle står i kontakt med det tilførte blodet fra portvenen (vena portae). Ettersom sinusoidene munner ut i smålappens sentralvene, danner levercellene et radiært eller stjerneformet mønster i leversmålappen.

Omtrent halvparten av leverceller er polyploide, det vil si at de inneholder flere kromosomer enn vanlige diploide celler. De kan også ha litt forskjellige egenskaper, alt etter som de ligger sentralt eller perifert i leversmålappen. I prinsippet opptar de alle næringsstoffer fra sinusoidblodet, og kan lagre glykogen og fett. Levercellene utskiller galle som ledes gjennom små sammenhengende kanaler (canaliculi) mellom cellene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg