Leggsår er et sår på foten eller leggen som ikke er grodd innen seks uker. De vanligste typene leggsår er venøse sår, arterielle sår, sår i forbindelse med lymfødem og diabetiske sår. Leggsår kan gi betydelig svekket livskvalitet.

Faktaboks

Også kjent som
ulcus cruris

Leggsår er ganske vanlig, og er vanligere jo eldre man blir. Det er anslått at mellom 0,1 og 1,0 prosent av befolkningen til enhver tid har et leggsår.

Behandling av leggsår gjøres både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Behandlingen er ofte langvarig og kostbar i et samfunnsperspektiv.

Livskvalitet

Leggsår påvirker livskvaliteten betydelig. Diabetiske fotsår og arterielle sår forringer livskvaliteten i størst grad.

Det er flere grunner til at livskvaliteten påvirkes når sår ikke gror som planlagt. For eksempel er følgende faktorer viktige:

  • Smerter og lukt fra sår og sårsekret oppleves som skjemmende.
  • Såret begrenser fysisk aktivitet.
  • Behandlingen av såret krever mye tid og oppmerksomhet.
  • Sår og bandasjer begrenser valg av klær og sko.
  • Svingninger i sårets tilstand påvirker den psykiske helse.

Mange av de nevnte faktorene begrenser pasientens sosiale liv.

Typer

Venøst sår. Sår i ankelområdet som følge av dyp, venøs svikt

Det er flere ulike typer leggsår, og flere av disse har klare årsaker:

Et leggsår kan også ha en kombinert årsak, for eksempel både svikt i arteriene og venene. Disse sårene forekommer oftest hos eldre som har hatt venøs svikt i mange år og som gradvis også utvikler svikt i arteriene.

Venøse sår er desidert vanligst. Deretter kommer diabetessår og sår med kombinert årsak.

Videre kan leggsår skyldes sykdommer som rammer huden, som hudkreft, pyoderma gangrenosum og vaskulitt.

Traumatiske sår

En stor gruppe med leggsår er traumatiske sår som ikke gror som planlagt. Det vil si skader av hud og vev som følge av skade, uten at det foreligger sykdommer i blodkar eller lymfebanene, og uten at pasienten har diabetes. Det er særlig eldre mennesker som får disse sårene på leggene, i og med at hudens evne til å reparere skader svekkes med alderen. De vanligste traumeskadene er:

  • Hudavskrapning. Øverste hudlaget rives av som følge av at mekaniske krefter påvirker huden.
  • Kontusjonssår. Dette kalles også støtsår, fordi det forårsakes av lavenergi støt mot leggene. Hele huden, samt deler av muskulaturen kan bli skadet ved slike traumer.

For begge disse sårtypene gjelder det å diagnostisere og behandle dem riktig fra starten av. Behandles de feil, kan de utvikle seg til å bli kroniske sår, fordi bakterier etablerer seg i sårflaten og hindrer såret i å gro.

Nærmere halvparten av alle sår som behandles på sårpoliklinikker er primært traumesår som ikke gror som planlagt.

Diagnose

Nevroiskemiske sår hos en person med diabetes

En grundig sykehistorie og undersøkelse er helt avgjørende for å få en presis diagnose og en målrettet behandling.

Sykehistorie

Diagnostikken starter med en grundig sykehistorie. Det er viktig å få fram tidligere eller pågående hjerte- og karsykdom, tidligere gjennomgått blodpropp og eventuell behandling av disse. Man må få klarhet i andre kroniske sykdommer pasienten har, om vedkommende har røyket og den generelle helsetilstanden. Det er også avgjørende å få en grundig forklaring på hvordan såret har oppstått og hvordan det har utviklet seg, samt hvilke følger det har fått for pasienten.

Klinisk undersøkelse

Arterielt sår. Nekrose som følge av nedsatt arteriell sirkulasjon

I undersøkelsen skal hele beinet vurderes, og det sammenlignes gjerne med det friske beinet. Det må vurderes om det er væskeopphopning (ødem), følbar puls i beinet, fargeforandringer i huden, om huden er varm eller kald, om det er feilstillinger og smerter.

Sirkulasjonsundersøkelser

Alle med leggsår skal gjennomgå en vurdering av blodsirkulasjonen. Mange av disse vurderingene bør gjøres av en karkirurg. Aktuelle undersøkelser er måling av ankel-arm-indeks ved hjelp av ultralyd (doppler). Dette er en enkel undersøkelse som også fastleger og sykepleiere kan utføre hvis de får opplæring.

Videre er det aktuelt å måle vanlig blodtrykk og tåtrykk, det vil si blodtrykket i stortåen. Ofte gjør man også en CT-undersøkelse av blodårene i beinet (CT-angio).

Blodsukker

Selv om pasienten ikke har fått påvist diabetes, kan måling av blodsukker være aktuelt. I en del tilfeller oppdages diabetes i forbindelse med sårutredningen. En dårlig regulert diabetes øker også risikoen for infeksjoner i sår som ikke er forårsaket av diabetes.

Dermatologisk undersøkelse

En del leggsår kan se ut som venøse leggsår, men er i virkeligheten en hudsykdom som krever en helt annen behandling. Det kan være kreft i huden (basalcellekarsinom eller plateepitelkarsinom), det kan være immunologisk sykdom (pyoderma gangrenosum) eller betennelse i blodkarene (vaskulitt).

Hvis et sår ikke responderer på relevant behandling i løpet av seks uker, bør man mistenke at det er en hudsykdom som ligger til grunn. Da bør man forhøre seg med en hudlege og det må vurderes å ta vevsprøve (biopsi) av såret.

Behandling

Behandling av leggsår kan være krevende og ta lang tid. Ofte er en avhengig av et velfungerende samarbeid mellom fastlege og spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene forflytter seg både mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og mellom ulike behandlere i de to nivåene. Hvis dette samarbeidet fungerer dårlig og rollefordelingen er uklar, kan mange av disse pasientene bli «storforbrukere» av helse- og omsorgstjenester.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg