I ernæringsmessig sammenheng defineres kostfiber som den delen av karbohydratene og deres assosierte forbindelser fra planter som ikke kan brytes ned av vårt fordøyelsessystem. Det er komplisert å bestemme kostfiberinnholdet rent kjemisk, og derfor er angivelser i matvaretabeller over kostfibrer i maten beheftet med ganske store usikkerheter.
kostfiber
Kostfiber finnes i alle slags grove brød og kornprodukter.
Avokado inneholder fiber.
Struktur
Plantefibrene er bindingsverk i plantene og kommer fra cellevegger i alle deler av planten. Fibrene er av forskjellige kjemiske forbindelser, som cellulose, hemicellulose, pentosaner, pektiner og ligniner. De fire første stoffene er karbohydrater, den siste er bygd opp av fenolforbindelser.
Inntak
I 1930-årene var inntaket av kostfiber totalt rundt 30 gram per dag per person. Inntaket sank senere og nådde sitt laveste nivå i midten av 1970-årene. Som følge av økningen i forbruket av fullkorn, grønnsaker og frukt, økte også inntaket av kostfiber noe. Tall fra Norkost 3, en landsomfattende undersøkelse av norske kostholdsvaner, tyder på at inntaket i gjennomsnitt er rundt 24 gram per person per dag, 26 gram for menn og 22 gram for kvinner (2011). Omtrent halvparten kommer fra korn og kornprodukter (cerealer), mens resten fordeler seg omtrent likt på poteter, grønnsaker, frukt og bær.
Fordøyelse og virkning
Kostfibrene kan ikke nedbrytes av menneskets mage- og tarmsafter. Hos en del dyrearter, som drøvtyggere med flere magesekker og gnagere med stor blindtarm, skjer nedbrytningen av plantefibrene ved hjelp av spesielle vom- og tarmbakterier. Dette kan også i en viss utstrekning skje i vår tykktarm, spesielt for den delen av fibrene som er løselige i vann.
Ved nedbrytning dannes korte fettsyrer som eddiksyre, propionsyre og smørsyre, som absorberes og brukes som energikilde. Som følge av høyt energitap ved nedbrytning og lavt inntak av kostfiber, har denne prosessen liten energimessig betydning hos mennesket.
Plantefibrer virker avførende på flere måter. Det ene er de bakterielle nedbrytningsproduktenes avførende virkning, men en annen viktig faktor er at fibrene virker romoppfyllende fordi de binder mye vann og sveller opp. Dette virker fremmende på tarmsammentrekningene, og tarminnholdet passerer raskere gjennom tykktarmen.
Den avførende effekten av fiber i kosten har vært brukt i behandlingen av forstoppelse, og det finnes flere hypoteser om sammenhengen mellom lite fiber i kosten og en del sykdommer, blant annet tykktarmskatarr.
Les mer i Store norske leksikon
-
Fullkornsprodukter, grønnsaker, frukt, bær, bønner, linser, nøtter og frø er våre viktigste kilder til kostfiber.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.