kneet

Kneleddet (articulatio genus) er leddforbindelsen mellom lårbeinet (femur) og skinnebeinet (tibia), men ikke med leggbeinet (fibula), som ikke har noen direkte kontakt eller leddfunksjon i kneet. Leddets øvre del er formet som to valseformede leddflater som kalles kondyler eller leddknoker, en ytre/lateral (condylus lateralis) og en indre/medial (condylus medialis). De er adskilt ved en dyp grop (fossa intercondylaris). Selv om kneleddet i prinsippet hovedsakelig tillater strekking og bøying, kan det ikke kalles et hengselledd, da dette betinger én rotasjonsakse og bevegelse kun i ett plan. I stedet kalles det et kondylledd eller spiralledd. Kondylenes leddflater er nemlig ikke helt sirkelrunde, men er mer krummet baktil enn fortil, nesten som en spiral, noe som resulterer i at kneleddet har utallige rotasjonsakser: én for hver stilling det står i.

På grunn av denne forskjellige krumningen blir avstanden mellom rotasjonsaksen og leddflaten minst når kneleddet er bøyd. Da leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd (kollateralligamenter) som er festet på beinutspring – epikondyler – på hver side av kondylene (epicondylus medialis og epicondylus lateralis), betyr det at båndene er strammest når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gir stabilitet når kneet er strukket til nær 180°, noen ganger mer (såkalt sabelkne eller genu recurvatum). Leddet kan bøyes aktivt til cirka 120°, passivt til cirka 150°, og dessuten kan det roteres litt i bøyd stilling – innover 5-10°, utover opptil 40° – når sideligamentene ikke er stramme.

Kneleddets nedre del er dannet av skinnebeinets brede kondyler. Disse er formet som to grunne, horisontale skåler, med et opphøyet, litt uregelmessig parti imellom (area/eminentia intercondylaris), som tjener til utspring for de to korsbåndene (ligamenta cruciata) som forbinder lårbeinet med skinnebeinet.

Det fremre korsbåndet er festet på innsiden av den ytre lårbeinkondylen, mens det bakre er festet på innsiden av den indre lårbeinkondylen. Båndene er stramme og sørger for at de to leddflatene ligger tett an mot hverandre i enhver stilling, samtidig som de hindrer at leddflatene glir ukontrollert fremover eller bakover i forhold til hverandre. De tillater likevel en viss grad av utoverrotasjon (cirka 10° ved bøyd kne), i mindre grad innoverrotasjon. Ved mistanke om at et korsbånd er overstrukket eller revet over (noe som kan gi såkalt skuffetegn), undersøkes det spesielt om leddflatene glir unormalt mye i forhold til hverandre (Lachmans test).

Lårbeinets kondyler er ikke like store. Siden den innerste (mediale) kondylen vanligvis er størst, vil lårbeinet helle litt utover i forhold til skinnebeinets vertikale silling og danne en vinkel på cirka 5–10° sideveis i kneleddet. Er vinkelen enda større, kaller vi det valgus eller genu valgum («kalvbeinthet»). Er den innerste kondylen mindre enn vanlig blir også vinkelen mellom lårbeins- og skinnebeinsaksen mindre. Da kaller vi det varus eller genu varum («hjulbeinthet»). Normalt er altså en lett grad av valgus.

Lårbeinets runde kondyler passer ikke helt til de flatere skinnebeinkondylene. Mellom dem ligger det derfor to C-formede skiver av fiberbrusk, såkalte menisker, som fyller mellomrommet rundt de to leddflatene, fordeler trykket og virker som en slags støtputer eller «pakninger» i leddet. De er forbundet i area/eminentia intercondylaris. Den ytre menisken (meniscus lateralis) er kraftig, men bevegelig, og følger kneets bevegelser. Den indre menisken (meniscus medialis) er slankere. Den er forbundet med det mediale kollateralbåndet og sitter derfor mer fast. Fordi den er såvidt slank og ikke så lett følger lårbeinets bevegelser, kan den lettere skades og revne (meniskruptur). Meniskene er også delvis festet til den fibrøse leddkapselen, som innvendig er kledd med en glatt synovialhinne som produserer leddvæske (synovialvæske). Synovialhinnen fester seg i knokkelens bein-/bruskgrense og går derfra til kanten av meniskene, slik at bare disses bæreflate ligger innenfor leddhulen (intraartikulært) og fuktes av synovialvæsken. Hinnen følger bein-bruskgrensen og danner derved en interkondylær fold fremover rundt korsbåndene slik at disse ikke kommer i direkte kontakt med leddvæsken. Både den fibrøse kapselen og synovialhinnen er svært vide på forsiden slik at kneet kan bøyes uten at kapselen strammes for mye.

Kneskålen (patella) ligger foran kneleddet, delvis innvevd i den fibrøse kapselen, og er festet til den forlengede senen (ligamentum patellae) til den fremre firehodete lårmuskelen. Kneskålen er ingen «ekte» knokkel i skjelettet, men kalles et sesambein. Dens bakside/innside er kledd med hyalin brusk og danner leddflate med forsiden av lårbeinet (facies patellaris). På undersiden ligger den an mot et kraftig fettpolster (Hoffas pute). Over kneskålen og under lårmuskelsenen (samt flere andre steder) finner vi slimposer (bursae) som virker som støtputer. De kan bli betente og hovne opp ved langvarig trykk, for eksempel hos folk som arbeider mye på kne, som flisleggere og snekkere.

Noen mennesker kan ha et tilsvarende (men mindre) sesambein baktil i knehasen, kalt fabella, som en anatomisk variant.

I knehasen kan man kjenne pulsen til hovedarterien i beinet (arteria poplitea). Den sender ut tallrike grener som danner et arterielt nettverk rundt leddet, slik at det stadig får blodtilførsel, uavhengig av leddets stilling. Blodet samles og føres videre gjennom arteria tibialis posterior & anterior.

I knehasen passerer også det viktigste nerveløpet til leggen og foten (nervus tibialis), som sender nervefibre til leddkapselen. Den gir også fra seg en sensorisk gren (nervus suralis) som fortsetter ned mot foten, mellom de to gastrocnemiusbukene.

Kneleddet er svært utsatt for skader siden det bare har båndføring, det vil si: ikke har en dyp leddpanne som stabiliserer og beskytter (slik som hofteleddet), men bare holdes på plass ved hjelp av bløtdeler: muskler, ligamenter, leddkapsel, menisker og hud.

• beinet
• revmatiske sykdommer
• Bakers cyste