Klorgassforgiftning er helseskader som skyldes at man utsettes for klor. Klor er ved romtemperatur en gulgrønn gass med stikkende lukt.
Klorgass er omtrent 2,5 ganger så tung som luft og samler seg på lavtliggende steder. Gassen danner brannfarlige og eksplosive blandinger med hydrogen og kan reagere med ulike organiske forbindelser slik at det kan være fare for eksplosjoner. Innånding av høy konsentrasjon kan føre til skade i både de øvre og de dypere luftveier.
Klorgass er meget giftig og har vært brukt som stridsgass, blant annet under første verdenskrig. Eksponering skjer i fredstid vesentlig ved ulykker under transport av gassen, eventuelt lekkasje i produksjonsbedrifter, blekeanlegg eller svømmehaller.
Gassen oppløses i natriumhydroksid, hvorved det dannes natriumoksiklorid også kalt natriumhypokloritt, NaOCl.
Både klor og natriumhypokloritt er mye brukt til desinfeksjon og bleking, for eksempel i rensing av drikkevann. I husholdninger brukes natriumhypokloritt. Denne oppløsningen er farlig og må oppbevares i sikker emballasje og utilgjengelig for barn. Hvis den blandes med en syre, for eksempel eddiksyre, vil det dannes klorgass, som kan gi alvorlig lungeskade.
Klor forbinder seg med hydrogen til hydrogenklorid, HCl. Dette er en gass som løses lett i vann, og oppløsningen kalles saltsyre. Hydrogenklorid er en sterk syre.
Saltene kalles klorider. Vanlig bordsalt er natriumklorid, NaCl. Veisalt er kalsiumklorid, CaCl2. De fleste klorider er løselige i vann (unntatt sølvklorid, AgCl). Klorid-ioner er de anioner som det er mest av i blodet og inne i cellene. De deltar ikke i stoffskiftet, men de kan likevel ikke byttes ut med andre anioner. Derfor regnes kloridioner (i form av salter: klorider) for å være nødvendige for levende celler. Det er alltid tilstrekkelig med klorider i maten.
Klor inngår i en rekke kjemiske forbindelser som har skadelig virkning på ozonlaget (klorfluorkarboner, se også fluorkarboner).
De første symptomer omfatter irritasjon av slimhinner i øyne, nese og hals. Deretter sees vanligvis hoste med økende pustebesvær, og det kan opptre væskeutsiving i lungeblærene (lungeødem). Pustebesvær kan komme fra få minutter til noen timer etter innåndingen, avhengig av konsentrasjon. Høyere konsentrasjoner av klor virker også etsende på huden.
Dersom forgiftningen skyldes saltsyredamper (hydrogenklorid), vil symptomene på lokal irritasjon komme umiddelbart fra øyne og slimhinner i luftveiene fordi syren er sterkt vannløselig.
Behandlingen retter seg mot symptomene, og oksygenbehandling bør gis ved pustebesvær. Etter mistanke om klorgassforgiftning bør pasienten observeres i ro i minst seks timer, for å avdekke eventuell sen utvikling av lungeødem.
Ved etseskader på huden skylles øyne og hud under rennende vann i 15 minutter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.