Hjernenervene, nervi craniales, er tolv par nerver som har sitt utspring i hjernen og hjernestammen. De andre, «vanlige» nervene kalles spinalnerver og springer ut av ryggmargen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
latin nervi craniales
Hjernenervene kan være motoriske, sekretoriske eller sensoriske. De motoriske leder signaler fra sentralnervesystemet til muskler, mens de sekretoriske leder signaler til kjertler. For eksempel styrer vi øynenes bevegelser og tyggemusklene med noen av de motoriske hjernenervene. De sensoriske nervene leder signaler fra sanseorganer til hjernen. For eksempel kommer signalene fra luktesansen, øynene, hørselen og balansen til hjernen gjennom noen av de sensoriske hjernenervene. Noen hjernenerver er både motorisk/sekretorisk og sensorisk, og betegnes derfor som «blandede».
De tolv hjernenerveparene regnes tradisjonelt forfra og bakover når vi ser på hjernen fra undersiden. Nummereringen angis som regel med romertall. Noen av nervene er best kjent under det norske navnet, som luktenerven, mens andre er mer kjente under det latinske navnet, som nervus vagus.
Hjernenervene springer ut av såkalte kjerner i sentralnervesystemet. Kjernene er ansamlinger av nerveceller. Ti av hjernenervene har sine kjerner i hjernestammen, mens de to første hjernenervene, luktenerven og synsnerven, har et noe annet forløp enn de øvrige. Hjernenervene regnes til det perifere nervesystem foruten om luktenerven og synsnerven som strukturelt er å betrakte som del av sentralnervesystemet.
Det er vanlig å undersøke hjernenervene i en nevrologisk undersøkelse. Hvordan man undersøker de ulike hjernenervene er omtalt i de respektive artiklene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.