Fordi størstedelen av Y--kromosomet ikke har overkrysning i det hele tatt, vil mange genetiske markører være fullstendig koblet og arves alltid sammen. Det eneste som fører til endring er mutasjoner. Dette gjør at mesteparten av Y-kromosomet kan defineres som en haplotype. Fordi Y-kromosomet i tillegg kun arves fra far til sønn, har undersøkelser av Y-kromosomet spilt en viktig rolle i studier av menneskets evolusjon, historiske befolkningsstudier, slektsforskning og rettsmedisin.
Y-kromosomhaplotyper som deler mange genvarianter (alleler), har en felles stamfar i nyere tid enn Y-kromosomhaplotyper som deler færre alleler.
Et eksempel på studie av Y-kromosomhaplotyper som har belyst menneskets historie, er studiet av Djengis Khan og hans etterkommere. I historien har det ofte vært slik at menn har fått flere avkom enn kvinner på grunn av polygami eller seriemonogami. På denne måten har enkelte menn med høy status og mye rikdom fått veldig mange etterkommere. Y-kromosomstudiet viste at åtte prosent av alle menn i et stort geografisk område i Asia, som sammenfaller med riket til Djengis Khan, har den samme Y-kromosomhaplotypen. Det betyr at en stor del av befolkningen i dette området mest sannsynlig stammer fra slekta til Djengis Khan. Hvis man skulle funnet ut om det faktisk var Djengis Khan sitt Y-kromosom, måtte man ha gravd opp levningene og analysert Y-kromosomet hans, men man vet ikke hvor graven hans befinner seg.
Det finnes en stor database for Y-kromosomhaplotyper som drives av Institut für Rechtsmedizin i Berlin (Y Chromosome Haplotype Reference Database, YHRD). Databasen drives etter prinsippet om åpen publisering (open-access) som betyr at det er gratis å publisere data der, og dataene er åpent tilgjengelig for alle.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.