farmakopé

Det finnes beskrivelser av nedtegnede samlinger fra kinesisk medisin datert helt tilbake til 3000 år fvt. Vi har også flere store og delvis godt bevarte reseptsamlinger fra middelalderen. Aghrabadin av Mesuë, Antidotarium Nicolai, Antidotarium magnum og Dynameron er fire viktige samlinger man regner med ble brukt av apotekere til å lage standardiserte medisiner for legene i Europa fra omkring år 1000 og fremover til de første farmakopeene ble trykket.

Blant de første farmakopéene i Europa regnes Nuovo Receptario Composito som ble gjort offisiell i Firenze i 1498, Concordie dels Apotecaris vedtatt i Barcelona i 1511 og Dispensatorium av Valerius Cordus som ble offisielt vedtatt av Nürnberg i 1546. Det første verket som faktisk ble kalt farmakopé var imidlertid Adolph Occos Pharmacopoeia Augustanai fra 1564, som ble gjort offisiell i Augsburg i 1613.

Danmark-Norge fikk sin første autoriserte farmakopé i 1772. Den første norske farmakopéen, Pharmacopoea Norvegica, ble utgitt i 1854. Fra 1865 og fremover førte samarbeid mellom de nordiske landene til gradvis modernisering av den norske farmakopéen frem til utgivelsen av Pharmacopoeia Nordica i 1963. Etter hvert tiltrådte de nordiske landene arbeidet med en felles europeisk farmakopé, og i 1978 ble den europeiske farmakopé autorisert i Norge.

I dag består den norske farmakopéen av Den europeiske farmakopéen og Norske legemiddelstandarder. Norske legemiddelstandarder bygger på Den europeiske farmakopeen, men gir nasjonale presiseringer og er den offisielle kilden til norske navn på virkestoff, hjelpestoff og legemiddelformer.

I tillegg til Den europeiske farmakopé (Ph. Eur.) er det flere andre internasjonale farmakopéer som United States Pharmacopeia (USP), British Pharmacopea ( BP) og Japanese Pharmacopeia (JP). Disse spiller en viktig rolle i å harmonisere standarder på tvers av landegrenser, noe som blant annet letter internasjonal handel og distribusjon av legemidler.

Farmakopéer utarbeides av farmakopékommisjoner, som består av sakkyndige i farmasi og medisin. I Norge er dette arbeidet styrt av Direktoratet for medisinske produkter. Den norske farmakopékommisjonen har i dag fem medlemmer fra akademia, legemiddelindustri, sykehusapotek og legemiddelproduksjon. I tillegg er det oppnevnte norske eksperter som jobber med spesifikke problemstillinger i ulike arbeidsgrupper under Den europeiske farmakopéen.

• apotek
• Direktoratet for medisinske produkter
• Den europeiske farmakopé
• Norske legemiddelstandarder