ekinokokkose

Smitten kommer fra hund, som er hovedvert og har den voksne bendelormen i tarmen. I tillegg til mennesket kan forskjellige planteetende og altetende dyr (kuer, sauer, griser) være mellomverter.

Egg som mennesker får i seg, utvikles til larver i tarmen. Fra tarmen går larvene over i blodbanen og transporteres til forskjellige organer, først og fremst til leveren, men også lungene og hjernen kan infiseres. I disse organene gir larvene opphav til blærelignende svulster (såkalte hydatide cyster). Disse kan bli svært store (som et menneskehode). De erstatter det normale vevet og kan dermed forårsake store ødeleggelser og trykk på det omkringliggende vevet.

Symptomene er avhengig av hvilke organer som rammes av cystedannelsen og cystenes størrelse. Symptomene skyldes vanligvis trykket som cysten utøver på vevet omkring. Cystene vokser langsomt, og det tar ofte 5–20 år før symptomer opptrer. Dersom en cyste sprekker, kan akutte livstruende symptomer forekomme.

Diagnosen krever klinisk erfaring kombinert med røntgenundersøkelser og blodprøver (serologiske tester). I noen tilfeller må man mikroskopere cysteinnhold for å få diagnosen.

Det er tre behandlingsalternativer. Behandlingen diskuteres gjerne i samarbeid mellom kirurger, radiologer og infeksjonsmedisinere.

• I mange tilfeller kan cysten(e) behandles kirurgisk. Fjerner man alt cystisk vev, er pasienten helbredet. Behandling kan være svært komplisert.
• Dersom cystene ikke kan opereres vekk, kan langvarig medikamentell behandling være aktuelt. Slik behandling virker bare hos noen pasienter. De aktuelle medikamentene er albendazol og praziqualtel. Medikamentell behandling brukes også som innledning til og som supplement til de andre to alternativene.
• Det tredje behandlingsalternativet er å tømme cysten for innhold og deretter sprøyte inn alkohol eller hypertont saltvann i cysten for å drepe parasittene. Væsken suges til slutt ut. Behandlingen kalles PAIR (punksjon-aspirasjon-injeksjon-reaspirasjon).

Sykdomsbildet er i stor grad likt klinikken og diagnostikken ved den cystiske formen. Men fordi sykdommen hos de fleste er lokalisert til leveren, vil symptomer fra leveren dominere, ofte med smerter og gulsott.

Den invasive veksten gjør kirurgiske behandling vanskelig, men radikal kirurgi er ofte vellykket i tidlige stadier av sykdommen. Ofte kombineres kirurgi med langvarig medikamentell behandling, som er behandlingen for flertallet pasienter. Levertransplantasjon er utført på en del pasienter med langtkommen sykdom, men reinfestasjon skjer ofte.