Dysplasi, vekstforstyrrelse, brukes om enten unormal utvikling eller celleforandringer.

Faktaboks

Uttale

dysplasi

Etymologi
av gresk dys-, ‘dårlig’, og plasis, ‘utforming’

Unormal utvikling av et organ eller en organdel kalles dysplasi, som for eksempel nyredysplasi eller hofteleddsdysplasi.

Begrepet brukes også om celleforandringer som kan være forstadium til kreft, oftest i epitel, som på livmorhalsen eller i tykktarmspolypper. Dysplasiens grad angis som CIN I, II og III eller som lett, moderat og uttalt (grov). Dysplasiforandringer kontrolleres eller fjernes. Forandringene kan påvises i celleprøver (cytologiske prøver) og vevsprøver (biopsier).

Les mer i Store norske leksikon