Dyskrasi var et uttrykk for sykdom som ble brukt inntil midten av 1800-tallet. Dyskrasi er et upresist sykdomsbegrep, som oftest brukes om blodsykdommer, mer generelt om stoffskiftesykdommer og utviklingsforstyrrelser.
dyskrasi
Historikk
Opprinnelig ble dyskrasi brukt om feil sammensetning av kroppsvæskene. Begrepet skrev seg fra Hippokrates (omkring 400 fvt.) og hans væskesykdomslære, humoralpatologien.
Læren går ut på at menneskets kropp inneholder fire kroppsvæsker:
Sammensetningen og fordelingen av disse ble ansett som grunnlaget for sykdom og helse. Når disse væskene var vel avmålt forhold til hverandre, var man frisk. For mye eller for lite av en eller flere av dem var ensbetydende med sykdom.
Med tanke på de forskjellige muligheter for feilaktig blanding utviklet blant annet Galenos (100-tallet evt.) læren om dyskrasiene. Det viktigste prinsippet i medisinsk sykdomsbehandling var derfor lenge å forsøke å gjenopprette riktig væskebalanse ved avførings- og brekkmidler, hostemidler, årelating og påsetting av igler.
Omkring midten av 1800-tallet ble denne sykdomslæren forlatt til fordel for cellularpatologien, vesentlig gjennom Rudolf Virchows arbeider. Ifølge denne læren har sykdommene sitt sete i cellene. I dag er oppmerksomheten mer rettet mot molekylene, både i cellene og i vevsvæskene. Til tross for dette brukes begrepet fortsatt, blant annet i preparatomtaler av legemidler.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Patologi
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.