Med murens fall forsvant mange av regimene som hadde drevet med statsstyrt doping, og den storpolitiske betydningen av idretten ble mindre enn den hadde vært. 1990-årene førte derimot med seg en profesjonalisering og kommersialisering av idretten som bidro til at doping forble et problem internasjonalt. Nye metoder som bloddoping hadde blitt introdusert allerede på slutten av 1970-årene, men tok for alvor av i 1990-årene. Ett nytt preparat, EPO, ble også tilgjengelig i denne perioden, og ble raskt et populært dopingmiddel. EPO er en kunstig variant av hormonet erytropoietin, som blant annet regulerer produksjonen av røde blodlegemer. Legemiddelet ble opprinnelig utviklet for behandling av nyrepasienter, men potensialet som dopingmiddel ble raskt fanget opp. Som tradisjonell bloddoping øker bruken av EPO antallet røde blodlegemer i blodbanen. Slik forbedres kroppens oksygentransportkapasitet, utenholdenheten og prestasjonsevnen i utholdenhetsidretter. På samme måte som med steroider under den kalde krigen eksploderte bruken, ikke minst fordi det i over 10 år ikke fantes noen metode for å avsløre EPO.
I 1998 kom et nytt vendepunkt med Festina-skandalen, hvor flere sykkellag ble tatt av fransk politi med store mengder dopingmidler, inkludert EPO, under sykkelrittet Tour de France. Hendelsen skaket idretten og året etterpå ble verdens antidopingbyrå, WADA, etablert i et samarbeid mellom idrettsbevegelsen og verdens myndigheter. Hensikten var å harmonisere og styrke kampen mot doping. To år senere ble en rekke finske langrennsløpere avslørt for bruk av doping under ski-VM i Lahtis, og viste med det at også langrennssporten hadde et betydelig dopingproblem.
Gjennom de siste tjue årene har nye dopingmidler fortsatt å dukke opp, de fleste ordinære legemidler med et prestasjonsfremmende potensial. Samtidig har dopingsaker vist at stimulerende midler, anabole steroider og EPO fortsatt brukes i stort omfang i internasjonal toppidrett. Nye verktøy og metoder som blod- og steroideprofiler, meldeplikt, og økt bruk av taktisk etterforskning har gjort det vanskeligere å dope seg uten å bli tatt, men ikke umulig. Dopingskandalen i etterkant av OL i Sotsji i 2014, hvor russiske myndigheter hadde iverksatt et omfattende system for å manipulere testarbeidet under lekene, viste også at statsstyrt doping fortsatt var et problem i internasjonal idrett.
Kommentarer (2)
skrev Nils Arne Tørresdal
svarte Halvard Hiis
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.