Cyanose er en blålig misfarging av hud eller slimhinner. Cyanose oppstår når andelen hemoglobin i blodet som ikke er bundet til oksygen (deoksygenert hemoglobin) er økt. Dette kan oppstå hvis blodet inneholder mindre oksygen enn normalt, eller hvis vevene tar til seg mer oksygen fra blodet slik at oksygeninnholdet i venene blir lavere enn normalt.
Cyanose kan være et tegn på alvorlig sykdom og bør derfor vurderes av helsepersonell.
Man skiller mellom to typer: sentral og perifer cyanose. Sentral cyanose er oftere tegn på alvorlig sykdom enn perifer cyanose.
Sentral cyanose (tidligere kalt blåsott) kan være synlig på all hud og slimhinner i kroppen, men er lettest å se der hvor huden er tynn og det er rikelig med blodtilførsel, for eksempel kinn, nese og ører.
Sentral cyanose skyldes oftest hjerte- eller lungesykdom, som for eksempel hjertesvikt, medfødt hjertefeil, pulmonal hypertensjon, lungebetennelse og lungeembolisme. Ved sentral cyanose er mengden ikke-oksygenholdig hemoglobin økt i hele blodomløpet.
Perifer cyanose opptrer på fingre, tær og andre perifere kroppsdeler. Slik cyanose inntreffer når vevene trekker ut en økt mengde oksygen fra blodet. Alle tilstander som gir en sentral cyanose kan også gi en perifer cyanose.
Typiske årsaker til perifer cyanose er økt sammentrekning av blodårer, som ved Raynauds fenomen eller kulde. I kulde bruker blodet lenger tid på å flyte gjennom de minste blodårene (kapillarene), som gjør at blodet mister mer oksygen til vevet, som igjen gjør at blodet i venene får lavere oksygennivå enn normalt.
Perifer cyanose kan også skyldes at hjertet pumper for lite blod ut til kroppen, som ved hjertesvikt eller sjokk.
Tilstander som kan gi blålig misfarging av huden og som kan ligne cyanose kalles pseudocyanose. Det finnes mange mulige årsaker til pseudocyanose. Methemoglobinemi er en sjelden tilstand hvor jernatomet i hemoglobinmolekylet er oksidert, som gir en blålig misfarging av huden. Inntak av sølv, gull eller enkelte medisiner som amiodaron kan også gi pseudocyanose.
Det er viktig å undersøke pasienten nøye for å skille mellom sentral og perifer cyanose. Å lytte til hjertet og lungene kan gi verdifull informasjon om eventuell sykdom. Å måle oksygenmetningen i blodet med pulsoksymetri er nyttig og kan eventuelt suppleres med blodgassundersøkelse. Kapillær fylningstid kan være forlenget og er et uttrykk for nedsatt blodsirkulasjon.
Om anamnese og undersøkelse skulle gi mistanke om hjerte- eller lungesykdom, kan det være aktuelt med bildeundersøkelser som ekkokardiografi eller røntgenundersøkelse.
Nøye anamnese er viktig for å finne årsaken, spesielt om man mistenker pseudocyanose. Ved pseudocyanose vil huden ikke blekne ved trykk; dette kan brukes til å skille pseudocyanose fra ekte cyanose.
Det viktigste er å avdekke den underliggende årsaken og behandle denne. Oksygentilskudd, for eksempel på maske eller nesekateter, bør brukes for å normalisere oksygennivået i kroppen om dette er lavt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.