Blodbank er en sykehusavdeling som tapper blod fra blodgivere, bearbeider og lagrer det tappede blodet og utleverer tilpassede eller forlikelige blod- og plasmaprodukter til transfusjon til pasienter.
Hvert helseforetak har blodbank eller et samarbeidende system av blodbanker ved sine enkelte sykehus. Noen steder, som i Oslo, betjener én blodbank alle sykehusene i et geografisk område.
Hvert helseforetak har eget blodgiverkorps. Blodgiverne gir blod, vanligvis 450 milliliter, med minimum tre måneders mellomrom. All blodgivning er frivillig og ubetalt, og giverens identitet forblir ukjent for mottakeren. Blodgiverne kan også gi bare plasma gjennom plasmaferese, eller bare blodplater gjennom trombaferese.
Blodbanken deler opp og bearbeider blodet til blodkomponenter. Delen som består av røde blodceller, erytrocyttsuspensjonen, oppbevares som SAGMAN-erytrocytter og kan lagres i kjøleskap ved 4°C i inntil fem uker. Blodplatene, også kalt trombocyttsuspensjonen, kan derimot oppbevares ved romtemperatur i bare seks til syv døgn.
Plasma dypfryses og kan oppbevares i lengre tid. Plasma kan gis videre uten videre bearbeiding med blodtypetilpassing og så videre. Men for det meste blir plasma sendt videre til industrielle selskaper, som enten gjør det fritt for smitte før transfusjon eller deler det opp (fraksjonerer) plasmaet til konsentrater av særlig viktige plasmaproteiner, så som koagulasjonsfaktorer, immunglobuliner og albumin.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.