Bad

Bad. Kvinner og menn i mineralbad. Maleri av Hans Bock den eldre, 1597. Basel Kunstmuseum.

Bad
Av /KF-arkiv ※.

Bad. Fra anlegget Sommarland i Bø i Telemark, som har en stor avdeling for alle slags badeaktiviteter. Vi ser her et basseng for små barn, flere vannsklier og en berg- og dalbane i vann.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bad er et rom eller større anlegg hvor man kan bade. Til bading brukes vann, varmluft og vanndamp, i noen utstrekning også gytje og sand.

De viktigste virkningene av bad er:

  • Rensing av huden for støv, skitt, svette og smittestoffer.
  • Stimulering av hudens funksjoner (herding).
  • Stimulering av kretsløpet og bedring av blodsirkulasjonen.
  • At det virker mentalt oppkvikkende ved det velvære som oftest følger med.

Miljøet i bad gir gode vekstbetingelser for mikroorganismer, og for å unngå overføring av sykdommer er det viktig å ta hygieniske forholdsregler, både ved planlegging og bruk. Offentlige bad er utstyrt med egne renseanlegg basert på klor, ozon eller annet (se vannrensing).

Ulike badeformer

Karbad

Karbad består av vann med temperatur på 37–38 °C. Langvarige karbad eller kraftig innsåping avfetter huden så mye at det ikke bør brukes mer enn 1–2 ganger i uken. Varme karbad virker beroligende og kan brukes som sovemiddel før sengetid. Ellers bør karbad avsluttes med en kjølig dusj.

Dusjbad

Dusjbad gjør samme nytte som karbad, men virker noe mer stimulerende på grunn av vannstrålene.

Svømmebad

Svømmebad er mindre rensende, men herder bra, særlig som saltvannsbad med sol og luftbad. Dessuten bedrer det svømmeferdigheten og motvirker drukningsulykker.

Romerbad

Romerbad er et tørt varmluftbad med temperatur på rundt 75 °C.

Dampbad

Dampbad er et fuktig varmluftbad på rundt 45–50 °C. Både dampbad og romerbad renser godt og stimulerer kretsløpet. Dampbadet er mer anstrengende enn romerbadet, til tross for at temperaturen er lavere, fordi kroppen har vanskelig for å skille ut varme i luft som er mettet med fuktighet.

Badstubad

Badstubad er en mellomting mellom romerbad og dampbad. Tørr varmluft til å begynne med, men fuktigheten øker under badet ved vannpåkasting på ovnen.

Boblebad

I et boblebad er vannet i bevegelse ved hjelp av en blåsemaskin som blåser luft inn i bunnen av badekaret og en pumpe som pumper en blanding av vann og luft til såkalte terapi-dyser på veggene. Ved en temperatur som ligger like over kroppstemperaturen gir boblebad en behagelig form for massasje som løser opp muskler og stimulerer blodomløpet.

Historikk

Fra de tidligste tider kan vi skjelne mellom tre slags bruk av bad:

  • som ledd i religiøse seremonier
  • som renselses- og oppkvikkingsmiddel
  • som behandling ved sykdom

Det var tradisjonelt sett ikke noe skarpt skille mellom disse tre bruksformene.

Religiøse bad

Som ledd i religiøse seremonier er rituelle bad og tvettinger blitt brukt særlig i Østen. Hertil hører også dåpen, opprinnelig neddypping i vann, som forekommer i ulike former i forskjellige religioner.

Rensing og oppkvikking

Til rensning og oppkvikking er elve- og sjøbad blitt brukt, men fremfor alt har svettebad vært utbredt hos naturfolk, særlig i form av badstubad.

Behandlingsbad

Caracallas termer

Caracallas termer. Ruinene av det storslåtte romerske badeanlegget. Tidligere ble det i sommermånedene oppført teater- og operaforestillinger her, men på grunn av slitasjen på ruinene ble det slutt på det. Personene til venstre på scenen gir et inntrykk av dimensjonene.

Av /KF-arkiv ※.

Også bruken av bad til behandling av sykdom går langt tilbake i tiden. Mye av denne behandling har funnet sted ved naturlige kilder, særlig ved varme mineralkilder. Fra oldtidens Hellas kjenner vi en rekke kilder som ble brukt i behandling, og i Romerriket fantes badesteder spredt over hele riket. Badekulturen i romertiden var høyt utviklet. Ruinene av keisertidens termer viser at man den gang hadde badeanstalter som fremdeles er uovertrufne i dimensjoner og prakt. De bød på en rekke badeformer med romerbadet som det sentrale. Også levningene av romernes badesteder er imponerende.

Badene i Romerriket

Bad

Bad. Rekonstruksjonstegning av en del av Caracallas termer i Roma. Dette store badeanlegget ble påbegynt i år 212 etter vår tidsregning og var i bruk til ut på 500-tallet.

Bad
Av /KF-arkiv ※.

De store offentlige badene i Roma ble samlingssteder hvor folk utvekslet nyheter, sluttet forretninger og ofte tilbrakte mesteparten av dagen. Men badeanstaltene ble også arnesteder for utsvevelser og laster og fikk etter hvert et dårlig ry på seg. Det samme gjaldt for badestedene hvor den romerske overklassen samlet seg i sesongen med de finere demimondene.

I folkevandringstiden gikk de store badeanleggene til grunne, men svettebadene holdt seg gjennom hele middelalderen. Badstuene var meget søkt, badstubad ble regnet som en nødvendighet, og «badepenger» ble ofte gitt på samme måten som vi gir drikkepenger. Men etter hvert gikk også badstuene over til å bli forlystelses- og drikkesteder. De kom i miskreditt, og da syfilis brøt inn over Europa på 1500-tallet, fikk badstuene ord på seg for å spre sykdommen, sannsynligvis med rette. Dette førte til at badstuene etter hvert ble stengt, sansen for renslighet tapte seg, og det begynte en skittenferdighetsperiode som varte i mer enn 200 år.

Sminke, pudder og parfyme erstattet vann, skitten grodde og utøy florerte. Ved det engelske hoffet ble det sagt at man ikke behøvde se hvem som kom, man kunne lukte det. Først fra midten av 1800-tallet tok forståelsen for renslighetens betydning til å våkne igjen. En engelsk lov av 1846 krevde at kombinerte dusjbad og vaskerier skulle oppføres i alle byer over en viss størrelse, og lignende anstalter kom etter hvert til også i andre land. I begynnelsen av 1880-årene ble det i Tyskland på initiativ av professor Lazzar dannet en forening for oppføring av badeanstalter, vesentlig billige dusjbad, og slagordet ble: Hver tysker ett bad i uken.

Bad i Norge

Her til lands holdt badstuene seg lenger enn i de fleste andre europeiske land. Ifølge Eilert Sundt var den siste badstuen i Sør-Norge i bruk i 1850-årene i Åseral. Men deretter var det slutt, bortsett fra det nordligste Norge, der påvirkningen fra Finland og Russland gjorde seg gjeldende. Badeanstalter etter europeisk mønster ble opprettet på midten av 1800-tallet i enkelte byer. Men det var spredte tiltak, og det varte langt ut på 1900-tallet før forståelsen og sansen for bad ble vakt. Særlig i tiden etter andre verdenskrig ble det opprettet folkebad som tilbød forskjellige badeformer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg