ayurveda

De tidligste kjente kildene skriver seg fra cirka 4000 år tilbake, men er sannsynligvis enda eldre. Hygiene og medisin var høyt utviklet i oldtidens India, og historiske kilder beretter om sykehus, utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før vår tidsregning.

I dag er ayurvedisk medisin et av de offisielle medisinske systemene i India og på Sri Lanka. Ayurvedisk medisin fikk en renessanse etter at man på midten 1980-tallet begynte å praktisere systemet i mange land i Europa, i Nord-Amerika og Australia. Bak denne utbredelsen sto den indiske læremesteren Maharishi Mahesh Yogi (1918–2008), grunnleggeren av Transcendental Meditasjon.

Sentralt i ayurvedisk tankegang er det som beskrives som «de fem elementene»: rom, luft, ild, vann og jord. Disse ligger til grunn for de tre såkalte doshaene: vata (rom og luft), pitta (ild og vann) og kapha (vann og jord). De tre doshaene ses på som grunnleggende styrende prinsipper for en samlet sinn/kropp-anskuelse og for universet som en helhet.

Innen ayurvedisk medisin anvendes konseptet med de tre doshaene på alle nivåer: diagnostikk, etiologi (årsakslære), patogenese (sykdomsutvikling), patologi (sykdomslære) og behandling.

Hvert individ har et spesifikt forhold mellom de tre doshaene - den personlige konstitusjonen - og ethvert annet forhold vil gi anledning til fremkomsten av symptomer og eventuelt sykdom. Følelsesmessige ubalanser og dannelsen av «slaggstoffer» (ama) anses å være grunnleggende for at sykdom oppstår. Disse slaggstoffene er antatt å dannes som følge av en ufullstendig forbrenning av mat.

Diagnostikk innen klassisk ayurveda bygger på ulike former for pulsdiagnose og det anvendes også tungediagnose, leppediagnose, øyediagnose, ansiktsdiagnose, neglediagnose og urindiagnose. Utøvere av ayurveda mener at denne læren blant annet kan forklare tilstander som fibromyalgi (ama med vata-ubalanse) og kronisk utmattelsessyndrom (dyp vata-ubalanse), sykdommer som ikke er fullt forstått innen den etablerte skolemedisinen.

Behandlingen er rettet mot å få forholdet mellom doshaene til å komme i det ideelle forholdet samt å utskille eventuelle slagstoffer. Hver pasient får et individuelt tilpasset forebyggings- og behandlingsopplegg som omfatter livsstil med daglige rutiner, kosthold og bruken av ayurvediske urteprodukter. Det finnes også et omfattende behandlingsopplegg (panchakarma) med ulike former for massasjer, urtedampbad, nese- og tarmbehandlinger. Meditasjon anses å være en sentral behandlingsform.

Den ayurvediske farmakopé omfatter flere tusen medisinske planter og planteprodukter. Flere av dem, som slangerot (Rauwolfia serpentina, se Rauwolfia-alkaloider) og revebjelle (Digitalis purpurea) er kjente medisinplanter som har gitt grunnlag for utvikling av moderne farmasøytiske medikamenter. Innen ayurvedisk medisin anses bruken av hele planteprodukter fremfor isolerte kjemiske stoffer å føre til en større terapeutisk effekt, samtidig med at bivirkninger reduseres.

• alternativ behandling
• kunnskapsbasert medisin