Store norske leksikon

acidose

Acidose i medisinsk sammenheng brukes vanligvis i forbindelse med tolkning av blodgasser. Begrepet brukes når blodets pH-verdi er lavere enn normalt, oftest grunnet et relativt overskudd av syre i blodet. Et eksempel er ved høye verdier av melkesyre. Normal pH i blodet hos mennesker er 7,35–7,45 og holdes innenfor dette området av flere biokjemiske og fysiologiske mekanismer. Det skilles mellom to hovedtyper acidose, som kan forekomme isolert eller i kombinasjon:

Faktaboks

Uttale

asidose

Etymologi
av latin acidum, ‘syre’
  • respiratorisk acidose
  • metabolsk acidose

Respiratorisk acidose

Respiratorisk acidose skyldes at nivået av karbondioksid (CO2) i blodet er høyere enn normalt. Dette fordi CO2 som løses i vann vil spaltes til hydrogenioner (H+) og bikarbonat (HCO3-) av karbonsyreanhydrase, og den økte mengden H+ vil gjøre blodet surt i henhold til Henderson-Hasselbalch-likningen. For høye verdier av CO2 i blodet skyldes vanligvis at for lite CO2 skilles ut med utåndingsluften, oftest på grunn av svikt i pustearbeidet (respirasjonssvikt). Normal pCO2 er 4,5–6,5 kPa, og en verdi i blodet høyere enn dette vil gi en respiratorisk acidose. Alvorligheten av den respiratoriske acidosen vil avhenge av CO2-nivået, og vil ytterligere forverres dersom det er en samtidig metabolsk acidose.

Symptomer

Symptombildet ved respiratorisk acidose vil primært være relatert til et for dårlig pustearbeid (se respirasjonssvikt). Det økte CO2-nivået i blodet vil bidra til at personen får en redusert våkenhet og kan i alvorlige tilfeller føre til CO 2 -narkose. Dette vil gjøre at personen puster enda dårligere og en ond sirkel kan oppstå der CO2-nivåene stiger enda mer.

Metabolsk acidose

Metabolsk acidose skyldes at et relativt overskudd av syrer i blodet som bidrar til å senke pH-verdien. Metabolsk acidose kan ha flere årsaker og grupperes ofte i henhold til om de gir et økt eller normalt aniongap. Aniongap betegner umålte anioner i blodet, og verdier over normalområdet (8–16) tyder på tilstedeværelse av syrer i blodet.

Metabolsk acidose med økt aniongap

  • Acidose grunnet et overskudd av melkesyre (laktat), ofte betegnet laktacidose. Dette oftest på grunn av anaerob metabolisme på grunn av et globalt eller regionalt misforhold mellom oksygenbehov og oksygentilbud i kroppens vev. I akuttmedisinsk sammenheng skyldes det oftest en redusert sirkulasjon av blod til kroppens vev (sirkulasjonssvikt), for eksempel ved hjertestans eller akutt hjertesvikt. Stor muskelaktivitet vil også gi utslipp av melkesyrer i blodet. Bruk av legemiddelet metformin kan også gi utvikling av laktacidose.
  • Ketoacidose skyldes et overskudd av ketoner i blodet, vanligvis på grunn av langvarig faste eller relativ insulinmangel. Dette sees oftest hos personer med diabetes mellitus type 1 som ikke får i seg tilstrekkelig mengde insulin.
  • Forgiftning med organiske syrer, for eksempel metanol, etylenglykol eller salisylater.
  • Nyresvikt vil gi en redusert utskillelse av H+ ioner som i kombinasjon med redusert bikarbonat produksjon og opphopning av sulfater, fosfater og urea vil gi en metabolsk acidose.

Metabolsk acidose med normalt aniongap

  • Tap av HCO3- i fordøyelseskanalen, vanligvis på grunn av diaré.
  • Overskudd av klorid (Cl-) i blodet som dermed fortrenger HCO3-. Dette vanligvis på grunn av overdreven bruk av infusjoner med natriumklorid (iatrogen hyperkloremi).
  • Binyrebarksvikt (Addisons sykdom) som gir redusert produksjon av aldosteron. Dette medfører en redusert utskillelse av H+ ioner i nyrene.

Da de umålte anionene i blodet i stor grad består av albumin og fosfat vil det «normale» aniongapet før eventuelle syre-base-forstyrrelser oppstår påvirkes av albumin-nivåene og fosfat-nivåene i blodet. En enhets reduksjon i serum-albumin er estimert til å senke aniongap med 0,25 millimol.

Behandlingsprinsipper

Behandling av syre-base-forstyrrelser i blodet tar primært utgangspunkt i hvilken årsak som ligger til grunn for disse. Både ved respiratorisk og metabolsk acidose vil økt ventilasjon og dermed reduksjon i CO2-nivået i blodet bidra til at pH-verdien korrigeres i retning normalnivået.

Les mer i Store norske leksikon

Fagansvarlig for Akuttmedisin

Trond Nordseth
Overlege, førsteamanuensis i anestesi, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet