Abort er avbrytelse av et svangerskap. Begrepet abort brukes både om spontan abort og provosert (kunstig fremkalt) abort.
Provosert abort er en kunstig fremkalt abort der et svangerskap blir avbrutt i den hensikt å hindre fødsel av et barn. Provoserte aborter kan utføres medikamentelt eller kirurgisk.
Spontan abort er betegnelse på at svangerskapet avsluttes før fosteret er levedyktig. Noen brukbar definisjon på grensen mellom abort og for tidlig fødsel (prematur fødsel) har vi egentlig ikke.
Om lag 15 prosent av alle graviditeter der kvinnen vet at hun er gravid ender med spontanabort.
Tallene for provosert abort i Norge har vært fallende siden 2008. I 2022 ble det utført 11 967 svangerskapsavbrudd i Norge. Åtte av ti aborter ble utført før niende svangerskapsuke og ni av ti aborter ble utført medikamentelt.
Abortloven gir kvinner rett til å avgjøre om svangerskapet skal avbrytes inntil utgangen av svangerskapets tolvte uke. Etter tolvte uke avgjøres søknaden av en nemnd av to leger – abortnemnda. Ved avslag kan det fremmes anke til en sentral ankenemnd. Jo lengre varigheten av svangerskapet er, desto sterkere skal grunnene være for avbrytelse. Kan fosteret være levedyktig, er det ikke tillatt å avbryte svangerskapet. For praktiske formål er levedyktighetsgrensen satt til 21 uker og 6 dager (2018).
Grunnene for svangerskapsavbrudd etter utløpet av tolvte uke kategoriseres slik:
Kvinner som ønsker svangerskapsavbrudd, kan henvende seg til en lege, som henviser til sykehusavdeling, eller direkte til avdelingen. Kvinnen kan selv bestemme ved hvilket sykehus begjæringen skal behandles (pasientrettighetsloven). Legen som kvinnen henvender seg til, eventuelt sykehusavdelingen, har plikt til å gi kvinnen opplysninger om inngrepets art og virkninger. Sykehusene er behjelpelige med henvisning til sosionom hvis kvinnen ønsker ytterligere rådgivning.
Medikamentell abort gjennomføres ved først å svelge en tablett mifepriston (et antiprogesteron), som er et abortfremkallende middel. Deretter legges fire tabletter misoprostol (prostaglandin) i skjeden etter 36 til 48 timer. Fordi mifepriston blokkerer virkningen av progesteron, som er nødvendig for å opprettholde svangerskapet, begynner festet av morkaken i livmorveggen å løsne noen timer etter at mifepriston er gitt, det skjer blødninger mellom livmorveggen og morkaken, og fosteret dør. Det kan komme en liten blødning ut gjennom skjeden.
Misoprostol får livmoren til å trekke seg sammen slik at graviditeten blir støtt ut. Etter noen timer kommer det kraftige sammentrekninger av livmoren, og svangerskapsproduktene støtes ut. Etter åtte timer har 95 prosent abortert. Om lag tre prosent trenger en utskrapning etterpå. Bivirkningene er først og fremst smerter på grunn av sammentrekningene i livmoren, samt kvalme og diaré.
Før niende svangerskapsuke kan man være hjemme når man setter misoprostol i skjeden og slik avslutte aborten i sitt eget hjem. Mellom niende og tolvte svangerskapsuke er man på sykehuset som dagpasient til aborten er utført.
Etter tolvte uke utføres aborter medikamentelt som ved medikamentelle aborter i niende til tolvte uke. Det kan trenges gjentatte doser misoprostol/prostaglandin før graviditeten blir utstøtt. En slik abort kan kreve innleggelse på sykehus over natten. I 2017 ble 88,6 prosent av de selvbestemte abortene utført medikamentelt.
Abort. Vakuumaspirasjon er en vanlig metode for å utføre abort frem til 12. svangerskapsuke. Et sugemunnstykke føres opp livmorhalsen inn i livmoren, og innholdet i livmoren suges ut. Inngrepet gjøres poliklinisk og i narkose.
Kirurgisk abort utføres i narkose, men uten innleggelse i sykehus (poliklinisk). Livmorhalsen blokkes litt opp (utvides), og svangerskapsproduktene fjernes med et vakuumsug. Selve inngrepet varer omtrent fem til ti minutter.
Alvorlige komplikasjoner er svært sjeldne. Komplikasjoner kan være: ikke fullstendig tømming, infeksjoner, og perforasjoner av livmorveggen (det kan stikkes hull på livmorveggen med et instrument). Følgene av en perforasjon er avhengig av hvilke organer som eventuelt blir skadet. En operasjon kan bli nødvendig. Sterilitet som følge av et abortinngrep er veldig sjelden.
Verdens helseorganisasjon (WHO) beregner (2017) at det på verdensbasis gjøres omtrent 56 millioner provoserte aborter årlig. Av disse er omtrent 45 prosent utrygge, det vil si at de gjøres under forhold som ofte leder til komplikasjoner. Nesten alle disse skjer i utviklingsland. Årlig dør minst 22 800 kvinner som følge av utrygge provoserte aborter. Selv der det kunne være mulig å skaffe seg en trygg abort, gjør mangel på helsepersonell, på sykehusressurser og på offentlig finansiering av helsevesenet at kvinner tyr til farlige abortmetoder.
Restriktiv abortlovgivning er ikke assosiert med lav abortrate, men med høy andel utrygge aborter. Romania, Sør-Afrika og Nepal er eksempler på land der en liberalisering av abortlovgivningen har ført til en reduksjon av dødsfall knyttet til abort.
| 1965 | 3455 |
|---|---|
| 1970 | 7941 |
| 1975 | 15132 |
| 1980 | 13532 |
| 1985 | 14598 |
| 1990 | 15552 |
| 1995 | 13874 |
| 2000 | 14674 |
| 2005 | 13991 |
| 2010 | 15740 |
| 2015 | 14031 |
| 2020 | 11085 |
Svangerskapsavbrudd (provoserte aborter) i årene 1965–2019*
| År | Antall |
|---|---|
| 1965 | 3 455 |
| 1970 | 7 941 |
| 1975 | 15 132 |
| 1980 | 13 532 |
| 1985 | 14 598 |
| 1990 | 15 552 |
| 1995 | 13 874 |
| 2000 | 14 674 |
| 2005 | 13 991 |
| 2010 | 15 740 |
| 2015 | 14 031 |
| 2020 | 11 085 |
* For årene 1965–1975 er angitt antall innvilgede søknader om svangerskapsavbrudd. For årene 1980–2020 er angitt antall utførte svangerskapsavbrudd. Kilde: Abortregisteret, Folkehelseinstituttet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.