Trygge lokalsamfunn

Nasjonalt er det Skadeforebyggende forum som har forvalter ordningen, tilpasset norske forhold. Per 2011 er i alt 19 norske lokalsamfunn (bydeler, kommuner, fylkeskommuner) godkjent. Harstad kommune var det første sertifiserte trygge lokalsamfunn i Norge, godkjent i 1994. Systematisert arbeid for trygge lokalsamfunn innenfor det globale SC-konseptet har i Norge funnet sted siden 1992. Representanter for godkjente lokalsamfunn gikk i mars 2007 sammen om å etablere Nasjonalt Råd for Trygge Lokalsamfunn (NRTL) som et sammenbindende element og møteplass for godkjente trygge lokalsamfunn i Norge, og et bindeledd mellom enkeltorganisasjoner og TL-arbeidet nasjonalt.

Tankene bak Safe Communities er foranket i den grunnleggende verdien om universelle rettigheter til helse og sikkerhet, forfektet av WHO med tilslutning fra verdenssamfunnet. Samtidig er SC-ideen tuftet på tankegangen i WHO-programmene Helse for alle og Globalt program for ulykkesforebygging og skadekontroll. Selve hovedpilaren i SC-konseptet er prinsipiell forankring i lokale samfunnsstrukturer, og praktiske tiltak i folks lokalmiljø, der mennesker faktisk bor, arbeider – der de lever sine liv. Initiativ og innsats skal springe ut fra lokale behov og strukturer, knyttet til offentlig styring, og gjennom samarbeid mellom offentlig, frivillig og privat sektor.

SC/TL er en fleksibel internasjonal kvalitetsstandard for utvikling av sertifiserte løsninger for lokal organisering, gjennomføring, dokumentasjon og kunnskapsformidling innen forebyggende arbeid. Hovedvekten er lagt på ulykker, kriminalitet og selvpåført skade. SC/TL er videre et nettverk av sertifiserte lokalsamfunn, som utveksler informasjon og kan trekke på andres erfaringer. Per 2011 er over 200 lokalsamfunn i alle verdensdeler godkjent som SC. Blant de land med høyest aktivitet og størst utbredelse hører Australia, Canada og USA, samt Norge og Sverige, og med raskest vekst i Asia, spesielt Kina og Korea.

Safe Communities/Trygge lokalsamfunn har flere dimensjoner, og tjener også som et forankringspunkt og rammeverk for lokalt tilpasset forebyggende arbeid i ulike land, hvor arbeidet har antatt ulike former, både organisatorisk og innholdsmessig. SC ble utviklet som systematisert konsept på 1990-tallet, basert på en idé fremmet under den WHO-støttede verdenskonferansen om ulykker og ulykkesforebygging i Stockholm i 1989, der et stiftelsesbrev, 'Manifesto for Safe Communities', ble vedtatt og Safe Community-begrepet ble lansert.