Mycobacterium

Tuberkelbakterien, Mycobacterium tuberculosis, er den bakterien som har tatt flest menneskeliv gjennom tidene. For 100 år siden var tuberkulose en folkesykdom i Norge, og sykdommen rammer fortsatt millioner av mennesker verden over. I motsetning til pest og kolera er sykdomsforløpet til tuberkulose langvarig. Det tar tid før de syke eventuelt dør og det er kanskje årsaken til at tuberkulose, er tema både i litteraturen, malerkunsten og operamusikken. Den rammet Edvard Munchs familie, den tok livet av matematikeren Niels Henrik Abel og mange andre kjente og ukjente mennesker.

M. tuberculosis, forårsaker tuberkulose. Det var den tyske legen og mikrobiologen Robert Koch som i 1882 påviste sammenhengen mellom denne bakterien og tuberkulose. For denne oppdagelsen fikk han Nobelprisen i medisin og fysiologi i 1905.

Fortsatt i dag er tuberkulose den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden. Globalt er det ti millioner nye tilfeller i året og omkring tre millioner dødsfall. Før antibiotika var tilgjengelig var pasientene mer eller mindre sengeliggende i lange tider fordi hvile var det eneste som hjalp. Her i Norge og mange andre land var det egne tuberkulosesanatorier hvor pasientene ble isolert fra resten av samfunnet.

Tuberkulose er en svært smittsom sykdom, som sprer seg med dråpesmitte. M. tuberculosis kan også overføres gjennom mat. Sykdommen rammer først og fremst lungene og sykdomsforløpet et komplisert. Primærinfeksjon skjer ved at bakteriene kommer inn i lungene og slår seg ned i alveolene hvor de formerer de seg og forårsaker en betennelsesreaksjon. Fra lungene kan bakteriene spre seg til andre deler av kroppen via lymfe og blodbaner.

Vertens immunsystem reagerer på dette og danner aggregater av makrofager, fagocytter og vev; såkalte tuberkler. Tuberklene er fylt med M. tuberculosis. Hvis dette ikke blir kontrollert, kan lungevevet bli ødelagt, ofte med døden til følge.

I de fleste tilfeller utvikler ikke sykdommen seg akutt etter den primære infeksjonen, men blir liggende latent og fører til at personen blir hypersensitiv overfor bakterien; en immunreaksjon som hindrer at personen blir smittet på nytt.

I noen tilfeller skjer det imidlertid at bakteriene frigjøres fra tuberklene og infiserer nye makrofager slik at den latente sykdommen blusser opp. Personen utvikler sykdom som kjennetegnes av hoste og slim. Den syke blir trett, får feber, nattsvette og vekttap.

Tuberkulose kan behandles med antibiotika, men problemet er at bakteriene har utviklet resistens ikke bare mot mange former for antibiotika. De er blitt multiresistente.

Mycobacterium bovis er nær beslektet med M.tuberculosis og kan forårsake tuberkulose hos mennesker samt hos andre pattedyr som gris og særlig storfe. Før pasteurisering ble vanlig, var melk en vanlig smittekilde for tuberkulose fra dyr til mennesker.

Mycobacterium leprae forårsaker lepra, eller spedalskhet hos mennesker. Sykdommen kalles også Hansens sykdom etter den norske legen Armauer Hansen som i 1873 oppdaget årsakssammenhengen mellom sykdommen og bakterien.

M. leprae vokser svært sakte, med en doblingstid på 14 dager. Det har hittil ikke vært mulig å dyrke bakterien på kunstig medium, men den kan dyrkes i dyr som mus og beltedyr. M. leprae vokser best ved relativt lave temperaturer og derfor angriper den først og fremst utvendige deler av kroppen som føtter og hender.

Lepra er en fryktet, kronisk sykdom som kjennetegnes ved at den syke får store, foldete, svært skjemmende knuter i huden, særlig i ansiktet og på hender og føtter. Utvekstene skyldes at bakterien infiserer og vokser i myelinlaget, som isolerer nervene i huden. I noen tilfeller fører dette til at de perifere nervene blir ødelagt med muskelsvikt og ødelagt motorikk som resultat.

Lepra overføres ved direkte kontakt eller gjennom luft. Sykdommen er ikke på langt nær så smittsom som tuberkulose.

I tusenvis av år og helt opp til vår tid, var det vanlig å isolere personer med lepra på egne steder og i egne hospitaler for å hindre smitte. I dag kan lepra behandles med sulfapreparater slik at den syke ikke er smittefarlig.

Andre Mycobakterium-arter som kan gi sykdom hos mennesker er M. avium, M. intracellulare, M. kansasii, M. ulcerans og M. marinum.

• bakterier