FISH

Selve FISH-testen utføres ved bruk av en kort streng med DNA, en «DNA-probe», koblet til et fargestoff. Fargestoffet kan lyse opp (fluorescere) og ses i fluorescensmikroskop. Proben (DNA-strengen med fargestoffet) binder seg spesifikt til en tilsvarende (komplementær) DNA-sekvensen der den finnes i arvematerialet.

I diagnostikk benyttes hovedsakelig kommersielt tilgjengelige prober som hver består av en relevant gensekvens. Alternativt, for eksempel i forskning, kan man skreddersy prober med ønsket gensekvens. Poenget er at man da kan vite nøyaktig hvilken del av DNA-et som proben binder seg til, og i hvor mange kopier.

Den vanligste metoden å undersøke kromosomavvik på er ved kromosomundersøkelser. Dette er undersøkelser der man studerer kromosomene i celler som er i aktiv celledeling og derved har løst opp kromosommengden sin til løse kromatintråder. Tester kan ikke utføres før cellene har vokst i laboratorieskåler i én til to uker. Deretter går oftest en uke til med analyseringen, som innbefatter alle kromosomene i cellen.

Med FISH kan man undersøke kromosomer uten at de er i aktiv celledeling og man kan finne kromosomavvik som er for små til å se i vanlig lysmikroskop. Kromosomavvikene man kan påvise i cellene ved hjelp av FISH er:

• Translokasjoner: En del av ett kromosom har blitt brukket av og har festet seg til et annet kromosom.
• Inversjoner: En del av et kromosom er snudd, selv om det fortsatt er festet til det riktige kromosomet.
• Delesjoner: En del av et kromosom er blitt borte (mistet).
• Insersjon: En mindre del av et kromosom er satt inn i et annet kromosom.
• Amplifikasjoner: En del av et kromosom er kopiert, én eller flere ganger. Cellekjernen vil da inneholde én eller mange kopier av kromosomområdet.

Når en viss type kreft er diagnostisert, for eksempel etter en cytologisk eller histopatologisk og/eller immunhistokjemisk undersøkelse, kan en FISH-test gi tilleggsinformasjon som kan forutsi behandlingsresultatet for pasienten, som for eksempel responsen på kjemoterapi (behandling med cellegift).

FISH-påvisning av translokasjoner i celleutstryk fra beinmarg kan hjelpe til med identifiseringen av visse typer blodkreft (leukemi), inkludert spesielt hissige (aggressive) former for kronisk lymfatisk leukemi som trenger raskest mulig behandlingsstart.

FISH er også nyttig ved visse former for lymfekreft (lymfomer) og bløtdelskreft (sarkomer). I diagnosen av blærekreft kan FISH-test på celler i et utstryk gi en sikrere vurdering enn en vanlig cytologisk mikroskopiundersøkelse. For eksempel kan FISH-undersøkelser av celler i urin oppdage tilbakefall av blærekreft tre til seks måneder tidligere enn ved cytologisk undersøkelse alene.

Sammenlignet med de vanligste gentestene (cytogenetiske tester av celler) er fordelene med FISH at man ikke trenger å dyrke cellene men kan undersøke kromosomavvik også i interfase i et cytologisk utstryk (foretrukket) eller et histologisk snitt.

En annen fordel er at man kan påvise forandringer i genene som er for små til å bli sett ved vanlig mikroskopiundersøkelse. Funnet av spesifikke, kreftrelaterte forandringer i genene kan være nyttige for å skreddersy behandlingen av pasientens kreftsykdom (persontilpasset medisin).

Noen ulemper ved FISH-testing er at metoden er kostbar. Den er heller ikke tilgjengelig overalt, ettersom den må undersøkes i egne fluorescensmikroskoper.

Immunhistokjemi kan delvis erstatte FISH.

Enzym-merking av genprobene istedenfor med fluorokromer er en alternativ teknikk som er under utvikling. Metoden kalles SISH (dial silver enhanced in situ hybridization). Med SISH kan utstrykene analyseres i vanlig lysmikroskop.

• immunhistokjemi
• patologi
• biopsi
• diagnostikk