Pittingødem

Ødem er en sykelig økning av mengden med vevsvæske eller av de normalt små væskemengdene som finnes i kroppens hulrom. Ved ødem i beina kan man ofte se at det står igjen groper (engelsk: pits) etter at man har trykket på huden. Dette kalles pittingødem.

Av /Shutterstock.

Ødem er opphopning av væske i en del av kroppen. Ødem kan oppstå i enkelte deler av kroppen eller i hele kroppen, og det kan forårsakes av mange sykdommer, for eksempel hjertesvikt og nyresvikt. Det kan også oppstå uten sykdom, for eksempel ved graviditet eller langvarig stillesitting. Hvis en kroppsdel eller et vev har for mye væske, kan det kalles ødematøst.

Faktaboks

Uttale
ød'em
Etymologi
av gresk oidema, 'oppsvulming'
Også kjent som

vann i kroppen

Ødemer kan deles inn i lokale og generelle, avhengig om kun en del av kroppen er ødematøs eller om hele kroppen er det. Lokale ødemer er vanligst, og forekommer som oftest i beina.

Vannet i kroppen

Ødem.

Ødem. Under normale forhold (øverst) foreligger en likevekt mellom de ulike væskefylte rommene i organismen, her illustrert ved et blodkapillar, en lymfeåre og det intercellulære rom. Ved ødem (nederst) er denne likevekten forskjøvet i retning av mer væske i det intercellulære rom. Pilene antyder at mer væske dreneres fra kapillarer til det intercellulære rom og mindre til lymfeårene ved ødem.

Av /KF-arkiv ※.

Menneskekroppen består av omtrent 55 prosent vann. Rundt 55 prosent av dette vannet finnes inni cellene, 7,5 prosent i blodet og 37,5 prosent i vevsvæsken. Denne fordelingen er nøye regulert gjennom ulike fysiologiske mekanismer. Se væskebalanse.

Utvekslingen av vann og andre stoffer mellom blodet og cellene skjer via vevsvæsken. Denne væsken finnes i det løse bindevevet som fyller ut mellomrom i vev. Fordelingen av vann mellom blodet og vevsvæsken beror på to typer trykk: det hydrostatiske trykket og det kolloidosmotiske trykket. Det eksisterer hydrostatisk og kolloidosmotisk trykk både i blodet og i vevsvæsken.

Om vannet beveger seg den ene eller den andre veien, avhenger av forholdet mellom de to kreftene. Når blodet fra de små arteriene kommer ut i de minste blodårene (kapillarnettet), er trykket fortsatt så stort at det presses væske ut i vevsvæsken. Før blodet forlater kapillarnettet, har trykket falt så mye at det osmotiske trykket har blitt relativt sterkere og blodet tar opp væske.

Til vanlig utjevner summen av trykket i blodet summen av trykket i vevsvæsken, slik at det er like mye trykk i begge væsker. Derfor blir mengden vann i blod og vevsvæske stabil. Hvis disse trykkene forstyrres slik at det blir mer trykk i blodet, oppstår det ødem.

Lymfesystemet sørger vanligvis for at overskuddet av væske i vevene blir tilbakeført til blodet. Om ødem oppstår, er det fordi overskuddet blir for stort for lymfesystemet å frakte, eller fordi lymfesystemet er blokkert.

Hydrostatisk trykk

Hydrostatisk trykk i det arterielle kretsløpet er det samme som blodtrykket. Blodtrykket presser blodet rundt i arteriene, men trykker også væske ut av blodårene og over i vevet. Tilsvarende har vevsvæsken et hydrostatisk trykk som motvirker dette trykket.

Kolloidosmotisk trykk

Når det er en forskjell i konsentrasjon av proteiner i vevsvæsken og i blodet, vil væske trekkes fra den væsken med minst protein til den væsken med mest, på grunn av osmose. Dette kalles kolloidosmotisk eller onkotisk trykk.

Årsaker

Lokale ødemer

Ødem i armen
En dame med lokalt ødem i høyre arm. En kroppsdel med ødem kalles ødematøs. Ødem i én arm kan for eksempel skyldes at personen har fått fjernet lymfeknuter i armhulen i forbindelse med brystkreft. Da svekkes lymfedrenasjen.
Ødem i armen
Av /Shutterstock.

Lokale ødemer skyldes som oftest at det hydrostatiske trykket i de minste blodårene (kapillarene) er forhøyet. På grunn av tyngdekraften oppstår lokale ødemer oftest i beina.

En av de hyppigste årsakene til ødem er hjertesvikt. Når hjertets pumpeevne svikter, klarer det i mindre grad å pumpe blod, som gjør at det blir opphopning av blod i venene. Dette øker det hydrostatiske trykket i venene og i kapillarene, hovedsakelig i beina, som gir ødem her.

En blodpropp som hemmer videre sirkulasjon gjennom venene, slik at blodet hopes opp i kapillarene og vevet, kan også gi ødem. Blodpropp oppstår oftest i ett bein (dyp venetrombose – DVT), slik at ødem oftest oppstår kun i ett bein i forbindelse med dette.

Tyngdekraften trykker blod i venene i beina nedover. For at blodet i venene i beina skal komme opp og tilbake til hjertet, må musklene i beina bli brukt slik at de pumper blodet oppover. Dette kalles muskel-venepumpen. Derfor kan man få hovne føtter og ankler hvis man er mye i ro, for eksempel ved mye stillesittende arbeid eller lengre flyturer.

Ved betennelsestilstander og allergiske reaksjoner oppstår ødem på grunn av økt blodtilstrømning til området, og fordi kapillarveggene blir mer gjennomtrengelige enn normalt.

En sjelden årsak til lokalt ødem er sviktende lymfedrenering. Normalt sørger lymfesystemet for at overskuddet av væske i vevene blir tilbakeført til blodet. Hvis lymfeårene blir ødelagt eller blokkert, stopper drenasjen og da kan væsken hope seg opp. Dette kan for eksempel skje hos kvinner som får fjernet lymfeknutene i forbindelse med operasjon for brystkreft. Man kan da få lymfødem.

Generell ødemtendens

Generell ødemtendens sees hovedsakelig ved sykdommer hvor konsentrasjonen av proteiner i blodplasma er nedsatt. Det kan også skje ved alvorlig hjertesvikt.

Leversvikt kan føre til nedsatt konsentrasjon av proteiner i blodet, fordi det i all hovedsak er leveren som produserer blodets proteiner.

Ved nyresvikt vil nyrenes evne til å skille ut vann fra blodet reduseres, som gir opphopning av vann i blodet. Den overflødige væsken kan trykkes over i vevsvæsken og gi ødem. En ytterligere årsak til ødem ved nyresvikt er tap av proteiner i urinen (nefrotisk syndrom).

Proteiner kan av og til tapes med avføringen (ved tarmsykdommer) eller med sårvæske ved utbredte brannskader.

Nedsatt konsentrasjon av proteiner i blodet kan også noen ganger skyldes underernæring (for eksempel kwashiorkor).

Ascites

Ascites
Ascites er en tilstand med økt mengde væske i bukhulen. Det kan ha flere årsaker, som for eksempel skrumplever eller kreft i organer i bukhulen.
Ascites
Av /Shutterstock.

Årsakene som gir opphopning av væske i vevene, kan også føre til væskeansamling i kroppens lukkede hulrom, som for eksempel i bukhulen. Dette kalles ascites.

Symptomer og funn

Lokale ødemer kan ofte ses ved at størrelsen på kroppsdelen er økt. Ved ødem i beina kan dette merkes eller måles på flere måter. Man kan for eksempel oppleve at skotøyet er trangere enn vanlig. Hvis ødemet bare er i det ene beinet, kan man sammenligne tykkelsen på de to beina, enten bare ved å se på dem eller ved å måle med et målebånd.

Pitting- og non-pittingødem

Vev med ødemer har ofte en deigaktig og myk konsistens. Hvis man trykker med en finger, kan det oppstå groper («pits») som blir stående i flere sekunder. Dette kalles pittingødem. Ødem som ikke gir groper ved trykk kalles non-pittingødem. Non-pittingødem er sjeldnere og forekommer ved lymfødem, lipødem, og myksødem.

Undersøkelser

Undersøkelse av det ødematøse området vil vise om det er pitting eller non-pittingødem, samt graden av ødem. Utbredelsen av ødemet gir informasjon om alvorlighet og mest sannsynlige årsak.

Om undersøkelsen og sykehistorien gir mistanke om hjertesvikt, nyresvikt eller leversvikt, vil blodprøver være viktige i å avklare årsaken.

Behandling

Behandling av ødem går ut på å behandle den underliggende årsaken. Det kan for eksempel være proteintilskudd ved underernæring og vanndrivende legemidler ved hjertesvikt. Vanndrivende legemidler øker utskillelsen av vann i urinen, som gjør at mengden overflødig vann i vevsvæsken reduseres.

Ødem i beina kan reduseres ved bruk av støttestrømper, som øker trykket i vevsvæsken og dermed presser vann over i lymfeårer og vener. Å løfte den ødematøse kroppsdelen opp kan også redusere ødem.

Spesielle former for ødem

Hevelse i hjernen, hjerneødem, er en svært alvorlig type ødem. Dette fordi hjernen ligger i skallen, som er et lukket rom som ikke kan utvide seg. Når hjernen da blir ødematøs, vil trykket i skallen øke, som kan legge press på hjernestammen og redusere blodomløpet i hjernen. Dette er livstruende.

Papilleødem betyr hevelse (oppsvulming) i hodet til synsnerven i øyet (synsnervepapillen). Dette er ofte et tegn på sykdommer i synsnerven eller økt trykk i skallen.

Hevelse i lungene, lungeødem, er også svært alvorlig, da det kan gi problemer med utvekslingen av oksygen og karbondioksid i lungene.

Lymfødem er ødem i kroppen grunnet nedsatt drenasje i lymfesystemet. Dette er oftest grunnet skade på lymfesystemet, oftest etter fjerning av lymfeknuter i forbindelse med kreftbehandling, for eksempel ved brystkreft. Lymfødem kan også oppstå av andre årsaker eller være medfødt.

Angioødem er en flyktig opptredende hevelse i hud og slimhinner som skyldes en kraftig utvidelse av blodårene i vevet. Hevelsene oppstår oftest i ansiktsregionen, særlig i øyelokkene, leppene og eventuelt i svelget, og er vanligvis utløst av en allergisk reaksjon.

Myksødem er et tegn på alvorlig lavt stoffskifte hvor huden blir pløsete og fortykket. Navnet er misvisende da det ikke er ødemer til stede, men heller en økning av karbohydrater i underhuden.

Pretibialt myksødem er et tegn på alvorlig Graves sykdom hvor det også oppstår en økning av karbohydrater i underhuden, hovedsakelig foran tibia (skinnebeinet), som gir en fortykkelse av huden her.

Lipødem er en medfødt sykdom hvor det er økte mengder fettvev i underhuden, hovedsakelig i beina. Navnet er misvisende da det ikke er ødemer til stede, men heller mengden av fettvev som er større enn normalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg