Store norske leksikon

åreknuter

Åreknuter

Åreknuter. Skjematisk fremstilling av de forskjellige mekanismene som muliggjør dannelse av åreknuter. En manglende lukkeevne (insuffisiens) hos klaffene mellom det dype (til venstre) og det overflatiske (til høyre) venenettet – de såkalte perforantvenene som normalt bare tillater blodet å strømme fra overflaten – fører til en stuvning av veneblodet i de overflatiske venene ved at blodet her synker ned i stedet for å føres opp. Venene utvides, noe som gradvis forårsaker en ødeleggelse av veneklaffene deres (A). En patologisk lukking av dype vener (for eksempel ved en blodpropp) fører til venøs stuvning av blodet nedenfor stedet som forårsaker dette, med en sekundær insuffisiens av perforantvenenes klaffer (B).

Åreknuter
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Åreknuter.
Den store overflatiske lårvenen, vena saphena magna, blir ofte sykelig forstørret og gir åreknuter på legg og lår.
Åreknuter.
Av /iStock.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Veneklaffar

Venene i armene og bena har klaffer som hindrer tilbakestrømming av blod. Muskelsammentrekking gjennom vanlig aktivitet vil trykke på utsiden av venene og virker som ei pumpe.

Veneklaffar
Av /Shutterstock.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Åreknuter er blodårer (vener) som har blitt større og som slynger eller krøller seg, ofte slik at de synes godt.

Faktaboks

Også kjent som
varicer, variser, flebektasier

Åreknuter er vanlig både hos menn og kvinner. Forekomsten øker med alderen. Klassiske symptomer er spreng- og tyngdefornemmelse, men i mer langtkommen form kan det også være assosiert med hevelse, hudforandringer og sår. Utredning av pasienter med åreknuter vil oftest være en kombinasjon av klinisk undersøkelse og ultralyd.

Behandling er nå oftest mindre belastende enn tidligere. Større vener lukkes ved bruk av varme, og selve åreknutene fjernes med en heklenål (flebektomi). Tilbakefall (residiv) av åreknuter etter behandling er ikke uvanlig.

Tilstanden kan også forekomme i endetarmen i form av hemoroider, og for eksempel i spiserøret (øsofagusvaricer) i forbindelse med leversykdommer.

Forekomst

Åreknuter er vanlig. Det forekommer hos mellom 20 og 64 prosent av befolkningen og er vanligere med økende alder. I tidlig sykdomsstadium er det noe vanligere hos kvinner enn hos menn, men i mer langtkommet stadium er det mer likt fordelt.

Årsaker

Både genetiske og hormonelle faktorer spiller trolig en rolle i utvikling av åreknuter. Stående arbeid og svangerskap øker også risikoen. Øvrige risikofaktorer inkluderer alder, kvinnelig kjønn, overvekt og lite fysisk aktivitet.

Sykdomsmekanisme

Blodet fra beina går tilbake til hjertet via overfladiske stammevener (vena saphena magna og vena saphena parva) og det dype venesystemet i beina. Ved åreknuter er dette systemet forstyrret.

De overfladiske stammevenene drenerer blodet fra beina til det dype venesystemet i lyske og knehase, men også via direkte forbindelser (perforantvener).

Ved oppreist stilling sørger muskel-venepumpen og veneklaffene for at blodet bare går én vei: fra overfladiske til dype vener og tilbake til hjertet. Veneklaffene forhindrer tilbakestrøm av blod nedover (refluks). Svikt i veneklaffene fører til økt trykk i venene og derfor utvides venene. Det er de utvidede og slyngede årene som kalles åreknuter. Hvis lekkasjen forbi veneklaffene er uttalt, kan det forårsake hevelse, betennelsesforandringer i bløtvevet og sår.

Klassifisering

Åreknuter og venøs svikt (insuffisiens) brukes ofte om hverandre. Åreknuter er egentlig bare ett av funnene ved venøs svikt. Venøs svikt klassifiseres i henhold til CEAP-klassifikasjonen. I klassifiseringen inngår flere komponenter: klinisk (C=clinical), etiologisk (E), anatomisk (A) og patofysiologisk (P). Den kliniske klassifiseringen angir grad av venøs svikt fra C0–C6:

  • C0: ingen tegn til venøs svikt
  • C1: utvidede hudvener (telangiektasier)
  • C2: åreknuter
  • C3: åreknuter og hevelse i legg/fot
  • C4: hudforandringer, som for eksempel stasedermatitt eller økt pigmentering
  • C5: tilhelet sår
  • C6: aktive sår

Symptomer og livskvalitet

Klassiske symptomer ved åreknuter er tyngdefornemmelse, smerter og spreng hovedsakelig i ankel/legg. Enkelte har kun symptomer direkte over åreknutene. Brennende ubehag, kramper, kløe, rastløse bein og stikkende følelse beskrives også.

De fleste pasienter med lavere grad av åreknuter har moderate, få eller ingen symptomer. Økende antall og grad av symptomer tyder på høyere sykdomsstadium. Symptomene øker gjerne i løpet av dagen, ved lengre stående aktivitet og varmt vær.

Av og til er de mest fremtredende symptomene hevelse, åreknutebetennelse (tromboflebitt), blødning fra åreknutene eller sår.

Åreknuter kan medføre redusert livskvalitet både fysisk og mentalt. Selv de med ukomplisert sykdom kan ha betydelig redusert livskvalitet og ha god effekt av behandling.

Diagnostikk

Utredning for åreknuter innebærer både opptak av sykehistorie, klinisk undersøkelse og ultralydundersøkelse.

I sykehistorien blir det spesielt lagt vekt på symptomer, tidligere behandlinger, familiær opphopning, tidligere blodpropp og medikamenter. Ved klinisk undersøkelse vurderes omfang og utbredelse av åreknutene, og om det er hevelse, hudforandringer og sår.

Ved ultralydundersøkelsen fremstiller man både det overfladiske og dype venesystemet, samt klaffefunksjon. Undersøkelsen gjøres med pasienten stående.

Forebygging

Regelmessig mosjon, vektkontroll og å unngå langvarig stillesitting og stående arbeid kan bidra til å forebygge dannelse av åreknuter.

Behandling

Valg av behandlingstype styres i hovedsak av grad og utbredelse av sykdom, samt pasientens generelle tilstand.

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling med kompresjonsstrømper eller kompresjonsbind er hjørnesteinen i konservativ behandling av pasienter med åreknuter. Metoden er enkel, ikke-invasiv og effektiv for å motvirke høyt trykk i venene. Samtidig øker strømpene effekten av muskel-venepumpen og reduserer hevelse (ødem). Kompresjon er anbefalt som et effektivt tiltak for å lindre symptomer og fører til raskere sårtilheling hos pasienter med venøse sår.

Kirurgi

Kirurgisk behandling gjøres som regel fra innsiden av venene (endovenøs behandling). Metoden innebærer at en via en liten kanal i huden fører inn et kateter i stammevenen og venen lukkes fra innsiden. Venen kan lukkes ved hjelp av varme, kjemisk irritasjon, mekanisk irritasjon, medisinsk lim eller en kombinasjon av flere av disse. Ved bruk av varme må man sprøyte inn bedøvelse og en kjølende væske rundt venen før behandling.

Kirurgisk fjerning av åreknutene med kan gjøres via små snitt med et instrument som ligner en heklekrok.

Prognose

Tilbakefall av åreknuter etter behandling er relativt vanlig og angis opp til 35 prosent etter to år og 65 prosent etter 11 år. Dårlig planlegging før operasjon, unøyaktig behandling og videre utvikling av åreknutesykdommen er mulige faktorer. Risiko for tilbakefall etter behandling reduseres sannsynligvis ved nøyaktig kartlegging med ultralyd og behandling av utgangspunktet for åreknutene (som oftest svikt i stammevene).

Pasienter som tidligere er behandlet og som får tilbakefall av åreknuter bør også undersøkes med ultralyd for nøyaktig kartlegging av type venøs svikt og anatomi. Behandlingen baserer seg på samme prinsipper som ved første operasjon, men kan være mer utfordrende. Det er da også enda større risiko for tilbakefall. Endovenøs behandling foretrekkes dersom det ligger til rette for det, men i enkelte sjeldne tilfeller vil det være behov for åpen tradisjonell kirurgi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Karsykdommer

Morten Vetrhus
Professor og overlege i karkirurgi, dr.med., Stavanger universitetssjukehus