Hopp til innhold

skyldighet

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

skyldighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) egenskapen å være skyldig; det å ha begått en straffbar handling eller gjort noe galt.
  2. (tellelig) plikt

Etymologi

[rediger]

Fra skyldig + -het.

Synonymer

[rediger]

(egenskap) skyld

Antonym

[rediger]

(egenskap) uskyld, uskyldighet

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) skyldighet skyldigheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
skyldighet skyldigheta skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
(en) skyldighet skyldigheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en skyldighet skyldigheten skyldigheter skyldighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

[rediger]

Referanser

[rediger]



Svensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

skyldighet c

  1. plikt

Referanser

[rediger]