polakk

Norsk

Substantiv

polakk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Polen eller med polsk opphav.
2. (håndball) angrepstaktisk manøver

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein polakk	polakken	polakkar	polakkane	(nynorsk)
en polakk	polakken	polakker	polakkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person med polsk opphav

dansk: polak da(da) c engelsk: Pole en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Polonais fr(fr) m, Polonaise fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: polaco es(es) m, polaca es(es) f svensk: polack sv(sv) c, polska sv(sv) c tysk: Pole de(de) m, Polin de(de) f

håndballuttrykk

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: polack sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de