Hopp til innhold

jeg

Fra Wiktionary
Se også: jég

Norsk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

jeg

  1. første person, entall (subjektiv)
    Jeg liker mango
    Da jeg dro til Amerika

Andre former

[rediger]
  • eg (nynorsk)

Uttale

[rediger]
Lyd (Østlandsk bymål)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

[rediger]

av urnorsk eka, parallellform (jak) til ek

Grammatikk

[rediger]
Personlig pronomen første person entall
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
eg meg min mi mitt mine (nynorsk)
jeg meg min mi mitt mine (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Oversettelser

[rediger]

Substantiv

[rediger]

jeg n (bokmål/riksmål)

Opprydning: Denne siden trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wiktionary med å forbedre den.
Mangler som er blitt anført: flere(?)/klarere definisjoner. Samordning med eg
  1. ens karakter, personlighet
  2. metafysikk: egoet; seg selv
  3. taler eller forfatter refererer til seg selv alene

Andre former

[rediger]
  • eg (nynorsk)

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
jeg jeget jeger jegene (bokmål/riksmål)
jeg jeget jeg jega (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

ego

Eksempler

[rediger]
  • Snøhvits stemor var bare opptatt av sitt eget jeg
  • Det 20. århundret så begynnelsen av jegets tidsalder



Dansk

[rediger]

Pronomen

[rediger]

jeg (objektivt og refleksivt mig, possessivt min)

  1. første person, entall (subjektiv); jeg

Etymologi

[rediger]

Av norrønt eka, parallellform (jak) til ek.

Se også

[rediger]

Substantiv

[rediger]

jeg n

  1. jeg