gjerningsmann

Norsk

Substantiv

gjerningsmann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person som har begått en ulovlig handling, spesielt en forbrytelse

Etymologi

Sammensatt av gjerning + mann.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gjerningsmann	gjerningsmannen	gjerningsmenn	gjerningsmennene	(nynorsk)
gjerningsmann	gjerningsmannen	gjerningsmenn	gjerningsmennene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

forbryter

dansk: gerningsmand da(da) c engelsk: perpetrator en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it latin: patrātor la(la) m

nederlandsk: dader nl(nl) m russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: perpetrador es(es) m og f svensk: gärningsman sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «gjerningsmann» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «gjerningsmann» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).