Hopp til innhold

forte

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

forte seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. skynde seg

Synonymer

[rediger]

(skynde seg) skynde seg, raske på, få ræva i gir

Etymologi

[rediger]

Fra fort.

Uttale

[rediger]

IPA: [fo`rtə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forte, forta fortar forta har forta fort, forte, forta fortande fortast (nynorsk)


å forte forter forta har forta fort fortende fortes (bokmål)


å forte forter fortet har fortet fort fortende fortes (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]

Interlingua

[rediger]

Adjektiv

[rediger]

forte

  1. sterk