cuma
Tyrkisk
[rediger]Substantiv
[rediger]cuma
Etymologi
[rediger]Fra persisk جمعه (jom'e) < arabisk جمعة (jumʿa)
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | cuma | cumalar |
| genitiv | cumanın | cumaların |
| dativ | cumaya | cumalara |
| akkusativ | cumayı | cumaları |
| lokativ | cumada | cumalarda |
| ablativ | cumadan | cumalardan |
Uttale
[rediger]- IPA: [d͡ʒuˈmaː]
Beslektede termer
[rediger]