Hopp til innhold

bryte

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Verb

[rediger]

bryte (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dele et sammenhengende, stivt materiale
  2. få noe til å briste
    Han brøt greina tvers av.
  3. skade et bein i kroppen
    Han brøt armen.
  4. fjerne eller overvinne en hindring
    Jeg bryter forseglingen.
    Du har brutt loven.
  5. avslutte en tilstand
    Jenta brøyt forlovelsen.
  6. (sport) drive med bryting
  7. (sport, om tennis) vinne et game der motstanderen har serven

Etymologi

[rediger]

Av norrønt brjóta.

Uttale

[rediger]

IPA: [bry:`tə]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

[rediger]

brekke, knekke
(avslutte en tilstand) avslutte, terminere

Avledede termer

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (sterk)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å bryte bryt braut har brote bryt, bryte brytande brytast (nynorsk)
å bryte bryter brøt har brutt bryt brytende brytes (bokmål/riksmål)
brøyt (bokmål/riksmål)

Oversettelser

[rediger]
Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Referanser

[rediger]