brom

Se også: Brom

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: brom – leksikonoppføring

Wikipedia

Substantiv

Rent brom (1)

brom n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (grunnstoff, utellelig) et grunnstoff med kjemisk symbol Br og atomnummer 35

Etymologi

Fra fransk brome. Navnet ble foreslått av kjemikeren Antoine-Jérôme Balard, som oppdaget grunnstoffet, fra gammelgresk βρῶμος (bromos, «stank»), grunnet den karakteristiske lukten.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, får dobbel konsonant i bøyd form)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit) brom	brommet	Telles ikke		(nynorsk)
(et) brom	brommet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Forkortelser

Br

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: bromine en(en) fransk: brome fr(fr)

spansk: bromo es(es) tysk: Brom de(de)

Substantiv

brom n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. metallskrap

   Dette kan selges som brom.

Etymologi

Fra norrønt bróma («bruddstykke»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, får dobbel konsonant i bøyd form)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit) brom	brommet	Telles ikke		(nynorsk)
(et) brom	brommet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• skrap

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: scrap en(en)

Referanser

• «brom» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «brom» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.