heis

Norsk

Substantiv

heis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Innretning til å transportere ting eller personer vertikalt (opp og ned).

   Huset har en 'heis!.

   Heisen står.

Faste uttrykk

• å sitte i heisen

Avledede termer

• gondolheis
• paternosterheis
• stolheis

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein heis	heisen	heisar	heisane	(nynorsk)
en heis	heisen	heiser	heisene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelse

innretning for å transportere gods og personer opp og ned

dansk: elevator da(da) c engelsk: lift en(en) (britisk), elevator en(en) (amerikansk) finsk: hissi fi(fi) fransk: ascenseur fr(fr) m gresk: ασανσέρ el(el) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl portugisisk: elevador pt(pt) m russisk: лифт ru(ru) m spansk: ascensor es(es) m, elevador es(es) m (Mexico, Puerto Rico) svensk: hiss sv(sv) c, elevator sv(sv) c tysk: Aufzug de(de) m, Fahrstuhl de(de) m, Lift de(de) m

Referanser

• «heis» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «heis» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Verb

heis (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. bøyningsform av heise

---

Portugisisk

Verb

heis

• Andre person flertall indikativ presens av verbet haver.