Hopp til innhold

Perfluorkarboner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor.

Utslippet av PFK er i Norge totalt dominert av utslipp fra aluminiumsproduksjon. I 2000 tilsvarte utslippa 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 96 prosent av utslippet er perfluormetan (CF4 ) og 4 prosent perfluoretan (C2F6). Utslippa av perfluorkarboner er blitt kraftig redusert de siste 10 åra[når?] som følge av endringer i produksjonsprosessen (blant annet p.g.a. redusert blussfrekvens).[1]

Vedtak om avgift for utslipp av hydrofluorkarboner og perfluorkarboner gjelder følgende perfluorkarboner:[2]

  • Perfluormetan (CF4)
  • Perfluoretan (C2F6)
  • Perfluorpropan (C3F8)
  • Perfluorbutan (C4F10)
  • Perfluorcyklobutan (c-C4F8)
  • Perfluorpentan (C5F12)
  • Perfluorheksan (C6F14)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Miljøverndepartementet (22. juni 2001). «St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk». 022001-040010 (på norsk). Besøkt 2. juni 2022. 
  2. ^ http://www.toll.no/upload/aarsrundskriv/2008hfk_pfk.pdf[død lenke]