Zhao Erfeng
| Zhao Erfeng | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1845 | ||
| Død | 22. des. 1911 Chengdu | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Zhao Erxun Zhao Ercui | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[1] | ||
Zhao Erfeng (kinesisk: 赵尔丰; pinyin: Zhào Ěrfēng, Wade-Giles: Chao Erh-feng; født 1845 i Liaoyang i provinsen Liaoning i Kina, henrettet 22. desember 1911 i Sichuan), zi: 季和, var en mandarin under Qing og bannermann tilhørende det blå banner. Xan opprettet som general og anfører av keiserlige tropper i 1906 et voldsherredømme over Øst-Tibet, og det dannet fundament og utgangspunkt for militærokkupasjonen over hele Tibet som fulgte i 1910. Zhao Erfeng var yngre bror av Zhao Erxun.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kort etter at datidens Dalai Lama flyktet inn i mongolsk eksil i 1904 rett etter det britiske tibetfelttog og den russisk-japanske krig, fikk Keiserriket Kina noe spillerom som muliggjorde at det kunne befeste sin makt i geografiske randområder.
I 1905 forsøkte en amban å gripe inn i de lamaistiske klostrenes autonomi i Øst-Tibet. Fra klosteret Bathang ble de fleste munkene drevet bort, og det ble forbudt å ta inn nye munker. Dette førte til blodige uroligheter. Dermed kom general Zhao Erfeng på banen. I 1906 sendte han sine tropper inn i en rekke klostre; de ble plyndret og noen steder ble munkene slaktet ned. På denne måten ble han meget forhatt i hele Tibet.
Zhao Erfeng ville også spille religionene ut mot hverandre; han hav generøst et landstykke til franske katolske misjonærer - land som han hadde berøvet buddhistklosteret. Dette førte til et angrep fra munkenes side, med noen katolske prester som dødsofre.
Som svar på dette ble et korps fra Sichuan sendt til området. Hæren og ødela klosteret var helt under kommando av Zhao Erfeng Batang tok tilbake. Zhao Erfeng fikk i oppdrag å gjenopprette posisjonen til Kina i Kham og konsolidere dem.
En tidligere tibetansk khampasoldat ved navn Aten har senere redegjort fot hvordan tibetanere minnes Zhao, som «Slakter Feng», med begrunnelsen både ødeleggelsen av klosteret Bathang, ordren om å fôre soldatenes sko med klosterets hellige tekster, og massemord på tibetanere.[2]
I 1907 okkuperte han militært hele det sørlige Kham, og rekvirerte størsteparten av innhøstingen og kornforrådene fra befolkningen, uten å gi noen vederlag. I 1908 forsterket han sine styrker og sendte dem inn mot det sentrale Tibet. En protest fra den tibetanske regjering mot denne militære innmarsjen førte ikke frem; ambanen nektet rett og slett å videreformidle den til den kinesiske regjering. Tvert imot ble invasjonsstyrkene ytterligere styrket, og en annen general, mandsjuen Zhongyin, anførte dem mot Lhasa.
Zhao Erfeng var blant de første ofre for Xinhairevolusjonen i oktober 1911. Han ble dømt til døden av opprørerne og henrettet ved titusen kutt og så halshogd i desember.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jamyang Norbu (1986). Warriors of Tibet: the story of Aten, and the Khampas' fight for the freedom of their country. Wisdom Publications. s. 28. ISBN 0-86171-050-9. Besøkt 1. juni 2011.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Samuel Adrian M. Adshead: Province and politics in late imperial China. Viceregal government in Szechwan, 1898-1911. Scandinavian Institute of Asian Studies monograph series. no. 50. Curzon Press, London 1984.
- Karl-Heinz Golzio, Pietro Bandini: Die vierzehn Wiedergeburten des Dalai Lama. O. W. Barth, Bern/München/Wien 1997, ISBN 3-502-61002-9.