Malen infoboks tidsskrift har et problem, om et blad kommer i flere språkversjoner. Bare ett språk vises, det første av de som er registrert på WD ... Det blir direkte misvisende i noen sammenhenger. Eksempel: Signal (magasin). Kimsaka (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 17:22 (CEST)
Tror jeg skal ha klart å fikse det nå! Den burde vise til alle språk nevnt på wikidata. Tittelen er også grei nå. Skal titte litt rundt for å se om jeg har gjort noen ordentlige feil. --EdoAug (diskusjon) 30. aug. 2021 kl. 18:54 (CEST)
Tok friheten til å fjerne at referanser ble hentet fra Wikidata på de forskjellige språkene, da jeg er enig i at det ble litt mange unødvendige notiser, haha! --EdoAug (diskusjon) 1. sep. 2021 kl. 00:00 (CEST)
Dette er ikke akseptabelt. Wikipedia blir nå styrt av konservative kristne.
Enig med bidragsyter 2A01:799:81C:C600:50B0:A723:4B10:C5F6 at dette ikke er akseptabelt og at det er skammelig: «La til referanser, dette drittpartiet skal ikke få «pynte» på jævelskapet de vil gjennomføre.», sitat fra vedkommendes redigeringsforklaring.
For ordens skyld kan jeg informere at jeg som tilbakestilte har vært ateist siden 12-års alderen, utmeldt av statskirken siden jeg var 15, fremdeles er ateist og har forhåndsstemt på partiet Venstre. Wikipedia er imidlertid ikke en arena for å skjelle ut de med andre meninger enn en selv, men for en mest mulig saklig fremstilling innenfor de ulike rammer vi har for å utvikle artikler. Slike diskusjoner tas best på den enkelte artikkel, som denne diskusjonssiden, hvor jeg allerede har startet en tråd om tilbakestillingen. Ulflarsen (diskusjon) 1. sep. 2021 kl. 08:23 (CEST)
Hei wikipedianere! Rothaugen ungdomsskole og Bergen Offentlige Bibliotek jobber sammen om et læringsprosjekt nå i september, der elevene i to klasser skal lære å skrive for Wikipedia, og skal bidra med informasjon og referanser knyttet til gatenavn i Bergen. Vi har vært på workshop med Wikimedia Norge, men vi er alle nybegynnere, og har blitt oppfordret til å informere om prosjektet her på Torget, slik at patruljørene og andre kjenner til det. Kanskje vi og elevene kommer med spørsmål her på Torget etterhvert, vi blir glade for evt. tips og hjelp! Friweb (diskusjon) 1. sep. 2021 kl. 11:15 (CEST)
Ut fra temaet vil jeg råde dere til å se på Lokalhistoriewiki. På Wikipedia møter en fort utsagn som: - er ikke internasjonalt nok, - for snevert Bergensk, - for lokalt Nordnes. Programvaren og oppsettet er likt slik at om en lærer å skrive på Lokalhistoriewiki eller Wikipedia, så har dette overføringsverdi. 80.212.188.1961. sep. 2021 kl. 13:14 (CEST)
Flott om dere bidrar med informasjon om Bergen og gatene der, særlig bra med gode referanser til opplysningene. Det er flere tilnærminger til temaet. I tillegg til å skrive artikler om den enkelte gate, kan informasjon om gater og gatenavn knyttes feks til byens historie (hvordan byen har vokst) eller til bydeler som den historisk viktige Vågsbunnen (Bergen). Mitt tips er å først se på gatene i sentrale og historiske deler av byen, ofte mest interessante ting å skrive om der. Selv har jeg jobbet litt med Lille Øvregaten og Øvregaten (Bergen). Vennlig hilsen Erik d.y.1. sep. 2021 kl. 20:42 (CEST)
Voter turnout - How are the WMF board elections actually going?
(I am very sorry for posting in English. I would love to be as accessible as possible, so I would appreciate if you would help to translate this text. Thank you very much!)
Dear all,
A while ago the elections for the Board of Trustees started and now the last days are already running: next Tuesday the elections will end. Nineteen candidates from all over the world have stood for election.
And how is it going? After all, the elections last more than two weeks, so after the first one you can have a look at the numbers so far.
On August 26 at 0:00, on the 8th day thus, 3712 voters had cast their ballots - in 2017 it had been 1994 at the same time, which is a solid increase to 1.8 times, even if the number of eligible voters was larger this year (2021: 67,838 / 2017: 56,081).
Disclaimer: Taking such numbers and projecting into the future based on that is of course speculation and any real statistician would probably rip my head off. So more than a game, at best an indication, this is not. But if one projects the value of 1.8 over the entire 15 days, despite the ripped-off head, the result would be a turnout of just under 10,000 eligible voters. This would put the final turnout at around 14.5%, a significant increase over 2017 (9.07%).
There are not many surprises here. What is clear is that the ten largest language versions have a slightly declining share of eligible voters compared to 2017, but they still make up the bulk of the electorate at over 70%. A closer look shows that a particularly high turnout is evident among those language versions from whose midst candidates have been found; this is also not unusual and is already known from previous elections.
Two figures are worth mentioning: First, the Czech community has a particularly high turnout and already has a higher turnout of over 12% than after the entire 2017 election (9.6%), and among the largest 25 communities, the Czech version is number 1 by turnout. This is where the Czech chapter's support of board elections is likely to bear fruit. On the other hand, high turnout rates are found among the fast-growing Asian language versions, such as Bahasa Indonesia, but also many Indian languages. The growing importance of the South and Southeast Asian communities can be clearly seen here. All the more regrettable is the decline in voter turnout in East Asia, especially in the Japanese and Chinese communities as the fourth and seventh largest communities in the world.
Bokmal Wikipedia is one of the European midfield communities in terms of eligible voters. It has rarely made use though of its full power, the turnout of the Bokmal community has always been somewhat lower than the global one.
In 2021 244 eligible voters are called to vote, up to now 12 took the opportunity to vote. In 2017, NO-WP had a turnout of 3.7% at this time (ending up at 5.2%), this year after 8 days it is at 4.9% already. This is clearly more than 2017 and compared to other scandinavian communities' turnout Bokmal is a leader: Finnish is at 3% and Swedish at 2.8%, in absolute numbers Bokmal is even close to these regardless the difference in size. Bokmal is playing its cards well, one could say, though there is still potential.
Overall, there are clear signs of a noticeably higher turnout globally, but there have been no big surprises so far. Bokmal participation is good and even slightly higher than ever, but still it is not using it's full voting powers.
However, the elections are by no means over yet. Different factors will still strongly influence the result, so one knows that most go to vote only shortly before conclusion and how many voters by the coming second Mail still to be pushed to vote, cannot be predicted.
And of course the most important question of the elections remains open for some time: who will be elected in the end?
Voting closed August 31 at 23:59. The official data, including the four most voted candidates, will be announced as soon as the Elections Committee completes their review of the ballots. The official announcement of the new trustees appointed will happen later, once the selected candidates have been confirmed by the Board.
Diversity was an important goal with these elections. Messages about the Board election were translated into 61 languages. This outreach worked well. There were 70 communities with eligible voters voting in this election for the first time. 6,946 community members from 216 wiki projects have voted. This makes 10.2% global participation, 1.1% higher than in the last Board elections. In 2017, 5167 people from 202 wiki projects cast their vote. A full analysis is planned to be published in a few days when the confirmed results are announced. In the meantime, you can check the data produced during the election.
How did the elections go for the Bokmal Wikipedia? Well, the turnout 2021 is at 8.2% - in 2017 it was only 5.2%. This clearly is a significant raise, even if it still is somewhat below the global average of 10.2%. Congratulations to you anyway :)
For a midsize community there is always the question: how much do our votes weigh beside the big fishes? These elections gave a clear answer on that - it's all about mobilization. Some midsize communities reached huge turnouts and by this means made their voice heard louder than ever. The Greek Wikipedia, with 191 eligible voters somewhat smaller than the Bokmal Wikipedia (244), had a turnout of 14%. Somewhat special was the Bengali Wikipedia - though being only half of the size as NO-WP, with a turnout of 26.7% it more than doubled it's weight among the actual voters. A record was set by the Catalan Wikipedia: counting 344 eligible voters it's turnout of 37% made their voice weighing as much as those of the Portuguese or Chinese communities in the end. This stunning result points out, that a midsize community has a lot of power if it just makes some use of it.
It's just about a year until next board elections are coming. Maybe this is a good moment to think about raising your voice as a community? Thank you very much to all of you who voted and all of you who were helpful and supportive during the elections! Best, DBarthel (WMF) (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 19:13 (CEST)
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2021 kl. 13:27 (CEST) Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Hei, er det mulig å gjøre så Twitch lenke kommer opp på wikipedia sider når man henter sosiale medier fra wikidata med * {Somelenker}? JOestby (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 14:17 (CEST)
Twitch lenke skal nå vises, hvis det ikke ligger inne for mange SoMe egenskaper på Wookieedata. Satte maksgrensen ned fra 10 til 7 men dere får diskutere om det er hensiktsmessig. Listen over SoMe lenker kan også godt sorteres etter relevans, slik at mindre relevante lenker havner lenger ned på listen (og dermed kuttes ut hvis det blir for mange lenker). --Infrastruktur (D | B) 4. sep. 2021 kl. 15:16 (CEST)
"You also agree that the laws of the State of California and, to the extent applicable, the laws of the United States of America will govern these Terms of Use, as well as any legal claim that might arise between you and us (without reference to conflict of laws principles). You agree to submit to the personal jurisdiction of, and agree that venue is proper in, the courts located in San Francisco County, California, in any legal action or proceeding relating to us or these Terms of Use." [1]
Sammenlign med Forbrukerrådets artikkel om MyHeritage
"Myheritage forsøker også å frata deg rettigheter du har. Et eksempel på det, er at de vil du skal frasi deg mulighet til å gå til sak mot dem i Norge, det skal du kun få lov til i Israel, der Myheritage har hovedkontor.
– Det mener vi rett og slett er ulovlig. De har ikke juridisk mulighet til å frata deg den rettigheten, men en privatperson vil jo ikke vite det, og slik slipper de unna. Det skal mye til før en nordmann oppretter sak utenlands." [2]
Bing Hodnelands analyse av bruksvilkårene m.h.p. verneting finnes i "3.3.3.2 Lovvalg, verneting og søksmålskompetanse" . [3]
Mulig, men hva så? Og hvorfor poste det her? Om du er opptatt av det, så bør du enten ta det opp med Forbrukerrådet, Wikimedia Foundation (WMF), eller begge. Teoretisk kan det nok tenkes at jeg - Ulf Larsen - enten som bidragsyter eller som bruker av Wikipedia, vil komme i en tvist med WMF, eller at en organisasjon eller bedrift ditto vil. I praksis har jeg problemer med å se at noe slikt skal skje, og har heller ikke hørt om det, med ett unntak. I 2011 var det medieoppslag hvor leksikonet Allkunne vurderte å saksøke Wikipedia («Vurderer søksmål mot Wikipedia», avisen Nationen, 4. januar 2011), men det ble ikke noe mer ut av det enn noen medieoppslag, og kanskje det var hele hensikten.
Selv om de antakelig står likt rettslig, så er det i praksis et hav av forskjell mellom ideelle nettsteder/organisasjoner som Wikipedia/WMF og kommersielle nettsteder som MyHeritage. At store internasjonale konsern som Google, Facebook osv. kan utgjøre et problem for norske brukere og bedrifter/organisasjoner mht. å følge opp overtramp er nok så, men min oppfatning er dels at Wikipedia/WMF er i en annen klasse, og dels at dette er et konstruert problem. Ulflarsen (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 14:23 (CEST)
Takk for svar. Hvordan mener du/dere at tjenester levert av Wikimedia Foundation (Wikipedia f.eks.) er vesensforskjellig fra tjenester levert av MyHeritage, og dine eksempler Google, Facebook osv? Finnes det eksempler på at en slik forskjell (dvs som du mener det er) har kommet til uttrykk i rettspraksis? Utfra søk her inne så kan det virke som at konflikter må løses i Florida [4], selv om Bruker:Nsaa er klar over problemet med verneting [5]. Den siste gjelder ditt eksempel med Allkunne. Blir det klargjort at norske brukere kan forfølge sakene i Norge? 46.46.207.1545. sep. 2021 kl. 02:48 (CEST)
Til 46.46.207.154: Svaret står i innlegget over. Jeg, Ulf Larsen, er ikke jurist, om det er noen rettspraksis på dette vet jeg intet om. Som jeg skriver over: «Mulig, men hva så? Og hvorfor poste det her? Om du er opptatt av det, så bør du enten ta det opp med Forbrukerrådet, Wikimedia Foundation (WMF), eller begge.»
Min holdning er at om en bruker av Wikipedia mener brukervilkårene bryter mot norsk lov, så får vedkommende ta det opp med de rette instanser, det har vedkommende full mulighet til, om ønskelig, men det er ikke noe jeg vil bruke tid på. For ordens skyld, så svarer jeg kun for meg selv, jeg er hverken noen talsperson for WMF eller Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 08:20 (CEST)
Jeg skjønner ikke helt problemstillingen og sammenligningen. På MyHeritage gir man fra seg personlig informasjon, på Wikipedia henter vi bare info fra åpne kilder. Vennlig hilsen Erik d.y.5. sep. 2021 kl. 21:11 (CEST)
Det lå igjen iw lenke på artikkelen på engelsk til pekerside hos oss. Fjernet den på engelsk wiki, ser ok ut nå. (Fjernet ikke de andre språkene, det er flere der, om du orker sjekke at de peker riktig etter å fjerne dem, ligger de hlt nederst i den engelske artikkelen.) På Wikidata så engelsk og norsk å være på riktig sted i artikkellenkene. Haros (diskusjon) 5. sep. 2021 kl. 21:13 (CEST)
Bruker:Ctande er igangsatt arbeid med å fjerne sorteringsnøkkel i Kategori:Personer fra XXX (der sorteringsnøkkelen er XXX). For eksempel er nå alle underkategoriene til Kategori:Personer fra Texas sortert på kategorinavnet (under P), ikke under navnet på det enkelte fylket. Jeg mener dette bryter med etablert praksis og logikk, inkludert praksis på andre språkversjoner, gir dårligere oversikt for store kategorier, og er av en art og omfang som bør diskuteres på forhånd. Jeg anbefaler at flere uttaler seg om disse endringene før de kan fortsette eller eventuelt tilbakestilles. - 4ing (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 21:50 (CEST)
Jeg er enig med deg, dette blir mye vanskeligere å navigere i enn der hver blir sortert under navnet på delstat etc. Bør absolutt reverteres etter min mening. Haros (diskusjon) 4. sep. 2021 kl. 22:10 (CEST)
Ikke bare USAs delstater, men også en rekke andre land og områder (Litauen, Russland, Nederland, Afghanistan m.m.). Aktiviteten har pågått i hvert fall siden juni (se [6]). - 4ing (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 23:01 (CEST)
Det er da ava tilslutt, men på Wikidata ser jeg at dansk, fransk, italiensk og et par til har artikkelnavn på ova. Men min hviterussisk er ikke bedre nå enn hva den aldri har vært, så selv om jeg må si meg enig med din tolkning kan jeg jo ta feil. Haros (diskusjon) 6. sep. 2021 kl. 23:41 (CEST)
Mest brukte talespråk i Hviterussland i 2009. Grønt = hviterussisk, blått = russisk. 10 poeng til Vinguru. Hviterussland har en ganske sær språklig situasjon – russisk er dagligspråket for majoriteten, mens hviterussisk dessverre er i en ganske pressa situasjon. Så Mari(j)a Kolesnikova er transkripsjonen av navnet hennes på russisk (Мария Колесникова). Det vil nok være lurt å nevne begge variantene i vår artikkel om henne, så lenge hun også refereres til med det russiske navnet i norske medier. Den engelskspråklige artikkelen har ei fotnote (uten referanse, dessverre) om at hun selv foretrekker det hviterussiske navnet. Jon Harald Søby (diskusjon) 7. sep. 2021 kl. 10:44 (CEST)
I den belarussiske artikkel er det flere links til hennes SoMe-konti. Det må også gi et fingerpek om hvordan hun selv ønsker at navnet skal staves. Orf3us (diskusjon) 7. sep. 2021 kl. 12:00 (CEST)
Jeg laget for sikkerhetsskyld en ny kategori på commons slik at motorvei-broen (E6) og den gamle (Langset) holdes adskilt der. --Vennlig hilsen Erik d.y.7. sep. 2021 kl. 22:38 (CEST)
Ja, men hvis du sjekker wikidata-element og sammenligner med det i infoboksen, ser du at det er infoboksen som ikke er oppdatert. Jeg antar at det vil skje på et eller annet tidspunkt. Haros (diskusjon) 7. sep. 2021 kl. 22:56 (CEST)
WC-kategorien Minnesundbrua er en samlekategori for alle broene som er knyttet til en pekerside med et eget Wikidata-element. Bildet av jernbanebroen er valgt for dette elementet, men man kunne kanskje ha valgt et samlebilde. WC-kategorien Minnesund bru manglet "Wikidata Infobox", men det er nå lagt inn. Ditto for WC-kategorien Minnevika railway bridge. For den nye jernbanebroen var det laget to WD-elementer. Jeg har flettet disse. Vinguru (diskusjon) 8. sep. 2021 kl. 07:43 (CEST)
Jeg får denne «korreks» helt korrekt på noen artikler. Men, denne gangen er det ikke min «skyld» eller forglemmelse av den riktige rekkefølgen! Det er VE som gjør dette, se for eksempel i artikkelen Hans-Christoph Seebohm. Kanskje må VE korrigeres, slik at 4ing slipper å bruke vakre soldager på å endre feil? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 13:23 (CEST)
Nå skal jeg straks ut i sola, men vill bare legge til at det sikkert også skyldes VE at sorteringsnøkkelen legges inn på engelsk (DEFAULTSORT). - 4ing (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 13:32 (CEST)
JA, det er VE som legger inn Defaultsort, som defaultsorterer på fornavn istedenfor etternavn, som smeller inn siste krølleparentes på neste linje for infobokser ... Sånn! Ingen sol å gå ut i her. Kos dæ! Kjersti L. (diskusjon) 9. sep. 2021 kl. 13:51 (CEST)
En bidragsyter Spesial:Bidrag/Kvääniruija har lagt inn romani navn i ingressen på mange byer, tilsvarende med kvensk og samisk. En del av dette mener jeg er klart feil: Hvorfor skal vi oppgi akkurat romani navn på Stockholm i ingressen? Hvorfor ikke islandsk Stokkhólmur eller portugisisk Estocolmo? Her trengs en policy. --Vennlig hilsen Erik d.y.7. sep. 2021 kl. 16:59 (CEST)
Trolig bor det fler romani enn islendinger, portugisere eller for den saks skyld nord-koreanere i Stockholm, så hvorfor ikke? Svensk fjernsyn har program på romani, så de har kommet en god del lengre enn trege Norge i dette. 109.247.7.867. sep. 2021 kl. 23:42 (CEST)
(1) Dette er wikipedia på norsk. (2) Har Stockholm et offisielt navn på romani (som offisielt språk i Sverige)? --Vennlig hilsen Erik d.y.8. sep. 2021 kl. 20:41 (CEST)
(1) Feil. Dette er wikipedia på bokmål/riksmål. Det er ikke ett enkelt "norsk" nettsted. (2) Romani er et av Sveriges offisielle minoritetsspråk. Flere spørsmål som kommer etterhvert som du får svar på de du stiller? Og nei, islandsk og portugisisk er ikke offisielle språk i Sverige, før du spør om det. 109.247.7.8611. sep. 2021 kl. 06:45 (CEST)
Tilbake til saken og bort fra det kverulerte sporet som IP-insisterer på: Hvorfor skal WP på bokmål oppgi romani navn på svenske byer? --Vennlig hilsen Erik d.y.11. sep. 2021 kl. 19:39 (CEST)
Tja, dette er også et slags forsvar når en ikke har skikkelige argumenter. Angrep sies å være det beste forsvar, og hvorfor ikke tillate dette siden romani/romanes er et av Sveriges minoritetsspråk? Har du sjekket om Stockholms navn på romanes er offisielt? Jeg regner med at du har, siden det var det du begynte din harselas med? 109.247.7.8612. sep. 2021 kl. 15:04 (CEST)
Hei! Jeg har lyst til å invitere alle som er interessert i skip, rederier, fyr, havner og annet relatert til maritim næring og sjøfart til å melde seg på underprosjektet for sjøfart. Prosjektet finner du her: Wikipedia:Underprosjekter/Sjøfart. Kanskje er det noen som liker å arbeide med portaler, som har lyst å forbedre portalen for sjøfart? Den finner du her: Portal:Sjøfart
Denne brukeren er en skipsnerd
Jeg er over gjennomsnittet interessert i skip, og det hadde vært gøy å få prosjektet opp å gå igjen. Jeg har endret litt på ressurser og info på prosjektet, men gjerne legg inn mer. Uansett kunnskapsnivå er DU velkommen til å bidra! (Notis: Jeg har på ingen måte ansvar for prosjektet, jeg bare inviterer deg til å bidra.)
Bruk gjerne brukerboksen for å vise at også du er en skipsnerd!
I april ble det opprettet en artikkel om pandrol, som har endel engelsk rusk, en merkelig ekstern lenke mm. Jeg ryddet litt i dag, men tror det er mange jernbanekyndige her inne, som kan gi artikkelen riktige kategorier, bl.a. Kjersti L. (diskusjon) 7. sep. 2021 kl. 17:24 (CEST)
Noen brukere har oppdatert antallet representanter på Stortinget i samsvar med gårsdagens valgresultater. Jeg har tilbakestilt redigeringene til dagens tall. Vi bør vente med å oppdatere antallet inntil det nye Stortinget faktisk er konstituert, ikke ta dette på forskudd. Asav (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 14:27 (CEST)
Enig. I henhold til Grunnlovens paragraf 68, tiltrår de nye stortingsrepresentantene den første «søgnedagen» (virkedagen) i oktober. - 4ing (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 14:46 (CEST)
Hva er poenget? Stemmene blir vel kontrolltelt i løpet av dagen og bør da være rimelig sikre. Det er vel ingen som tror at et valgdistrikt har ved et «uhell» kjørt noen tusentalls stemmer til et forbrenningsanlegg eller noe slikt? :P --Infrastruktur (D | B) 14. sep. 2021 kl. 14:52 (CEST)
Signerer Asav, vi har vel et uskrevet prinsipp at vi først oppdaterer slikt når det skjer formelt, ergo var f.eks Donald Trump USAs president, inntil Joe Biden ble formelt innsatt. Ulflarsen (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 18:19 (CEST)
Men er det ikke greit å legge til slik info når man har kilder da og beskrive at dette ikke er endelige tall og at Stortinget ikke konstitueres før den oppgitte dagen med referanse fra grunnlovsparagrafen. Man lager jo artikler om fremtidige hendelser som OL og VM og slikt ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 14. sep. 2021 kl. 21:10 (CEST)
Ja, vi har også hatt artikkel om stortingsvalget 2021 en god stund. Den bør selvsagt beskrive utfallet av valget. Men det blir feil å si i artikkelen om Arbeiderpartiet at de har 48 stortingsrepresentanter - de har 49 i et par uker til. - 4ing (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:00 (CEST)
Det er forøvrig skjedd tidligere at hele Stortingets sammensetning har endret seg efter første telling. Blant annet ble det funnet en bunke med valgsedler i efterhånd som førte til at det ble en annen regjering enn hva første telling viste, om jeg ikke husker feil. Det skjedde for noen valg tilbake, husker ikke nøyaktig når. Wikipedia er et leksikon, ikke et nyhetsorgan. Iår viser jo også fintellingen at det kan bli rokert i hvem som kommer på Tinget. Asav (diskusjon) 14. sep. 2021 kl. 22:08 (CEST)
Ja, men er det ikke viktig å utdype dette da, at det virkelig er jevnt i opptellingen med referanser og at senere korrigeringer kan forekomme/skje ? Men støtter å tilbakestille til 49 representanter for Ap i en faktaoppsummering frem til det nye stortinget er konstituert/tiltrått. Men i teksten forøvrig mener jeg det er greit å belyse denne mulige oppdateringen om antall fremtidige representanter med referansekilde. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 14. sep. 2021 kl. 23:14 (CEST)
(redigeringskollisjon) Ja, vi bør vente til dette er formelt klart. På sidene omkring selve valget er det derimot greit å opplyse om hva media presenterer når vi også gjør det klart hva dette er. Det gjelder også om de spådommene som media kommer med om hvem som vil komme til å bli valgt samt hvor mange det vil bli. Gjør det imidlertid klart at dette ikke er et etablert faktum, men en spådom selv om den kan være svært nøyaktig etterhvert. Haros (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 10:11 (CEST)
@Migrant: Dette er allerede en AA. Noe kosmetiske justeringer kanskje, men ikke noe som trenger å bremse en nominering. Jeg ser ikke helt for meg at dette skal/kan utvides til UA. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 15. sep. 2021 kl. 13:22 (CEST)
Takker for positive kommentarer og tilbakemeldinger fra ikke-sportswikipedianere, men hva mener andre sportswikipedianere ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 15. sep. 2021 kl. 18:07 (CEST)
Dette er vel typisk småting som man kan komme tilbake til i en nominasjonsprosess. Ved første gjennomlesing så er det blant annet brukt flagg i løpende tekst, det er brukt Caps Lock der det kanskje kunne vært brukt parantes og små bokstaver, og så vil det nok komme tilbakemeldinger på at det er referanser i ingress (uten at jeg bryr meg særlig om det).
Begrunnelse: Foreslår at denne siden flyttes til «Hylleselskap», som er den vanligere norske betegnelsen på såkalte shelf corporations. Av vanlige, større tilbydere bruker både Nytt Foretak AS og Starte-as.no betegnelsen. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet denne bruker også denne betegnelsen.
Vår artikkel om tater har ingen interwiki-lenke. Om man går til svenskspråklig Wikipedia, går tattare (som ansees som et grovt skjellsord) til resandefolket, som igjen omdirigeres til Wikipedia på bokmål som Skandinaviske romanifolk.
Bør vi tilstrebe 1:1 her? Hva med å legge tater inn i artikkelen om Skandinaviske romanifolk? Eller er det en egen gruppe? At Sverige og Norge er naboland, at denne gruppen sannsynligvis har vandret gjennom begge, er vel også noe som bør vurderes. Ulflarsen (diskusjon) 18. sep. 2021 kl. 14:30 (CEST)
Takk for at du tar opp problemstillingen. Begrepsbruken her er meget vanskelig. Jeg har jobbet en del med Romanifolket for å få frem både nyanser og uklarheter i betegnelsene. Mulig at vi bør jobbe mer med artiklene før vi lager en kobling som kanskje ikke treffer helt. Selv om jeg har lært en del ved å lese meg opp, er jeg fortsatt forvirret og vet faktisk ikke hva som er riktig her. --Vennlig hilsen Erik d.y.18. sep. 2021 kl. 16:09 (CEST)
Har gjort ferdig en artikkel da jeg oppdaget snikinnføring av en kategori som ikke vist seg i redigeringssiden, og forstår ikke hvordan det hendt eller selv hva meningen er; «hovedetikett»? Hva i all verden er det ment for? «Jesus Maria» (1412) Er opptatt med et meget stort prosjekt om klinkbygging over hele verden gjennom historien som kan ta enda flere måneder til, og har nå planer om å oppgradere «Ormen Lange» - så slike uforstående distraksjoner som kan bli forvirrende for wikipedianere og besøkerne, er en komplikasjon. Har oppdaget at kategorien er nylig oppført, men forstår ikke hvordan det er mulig å oppføre denne uten at bidragsyterne legge merke til det før artikkelen er offentliggjort, og ikke kunne fjernes. Varulv2468 (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 11:45 (CEST)
Jeg har gjort om kategorien til en skjult kategori slik at den ikke skal skape unødvendig forvirring. Det er en kategori som i dette tilfellet forteller oss at artikkelen ikke er koblet mot noe element på Wikidata som har etikett på bokmål der. Den kommer via infoboksen. Haros (diskusjon) 19. sep. 2021 kl. 13:24 (CEST)
Mistenker at problemene med ListeriaBot er av en fundamental art og dermed ikke lar seg fikse uten en omskriving. Dekker denne det umiddelbare behovet? --Infrastruktur (D | B) 20. sep. 2021 kl. 01:23 (CEST)
Takk! Mulig, jeg er ikke bevandret i bottenes verden, men nå er den iallefall oppdatert noen dager bakover. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. sep. 2021 kl. 17:37 (CEST)
"Andre navn" i infoboks overlapper oppføringen under
Det ligger en del nylig digitaliserte bilder på nasjonalbibliotekets nettsider som er lisensiert Public domain. Er det noe system eller noen som laster opp disse til wikimedia.commons, for å få det riktig og i best mulig kvalitet ? Og eventuelt hvem kan spørres om et slikt oppdrag ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 19. sep. 2021 kl. 20:59 (CEST)
Ikke uten videre. Mitt forsøk på å laste ned denne, ga som resultat "1 simulations failed." "1a74f528b5d8de8bd72a2bda511df6e8?page=0" is not a supported file name! Nit-hak (diskusjon) 20. sep. 2021 kl. 16:26 (CEST)
Jeg får samme feil-/tilbakemelding til meg også. Selv om jeg prøvde meg på noen andre bilder men med samme lisens. PS. Vil eller skryte av commons croptool som har blitt veldig bra. Den fikser extracted image-lenke og other versions-lenke. Jeg har brukt den noe i det siste. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 20. sep. 2021 kl. 18:40 (CEST)
Jeg laget et verktøy for noen måneder siden for å gå gjennom og hente ned samlinger fra nb.no sitt bildesøk og overføre de til Commons, men det stoppet litt opp da jeg ble litt usikker på om jeg kunne komme i konflikt med databasevernet. Bildene enkeltvis er jo falt i det fri eller frigitt etter lisens fra nb.no, men samlingen som såden har jo et selvstendig vern. Det kunne jo vært interessant å høre hva Nasjonalbiblioteket ev. mener om det. TommyG (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 08:54 (CEST)
Har spurt! Gå inn på nb.no. Bruk nedlastingspila på verktøylinjen oppe i høyre hjørnet, og vipps så er bildet på din egen pc. Derfra går det uten problemer over på Commons. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 14:06 (CEST)
APIet til NB? Snakk norsk, da mann! Fra spøk til alvor: Jeg har ikke et eneste verktøy, men gjorde som damen sier: trykk på den nedadgående pilen som treffer en strek! Og da skjedde et mirakkels! --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 15:22 (CEST)
Ja, jeg ser at man kan laste ned til egen pc eller lagringsplass, men det var ikke akkurat det jeg spurte om, for det var om det fantes noe verktøy som man kunne f.eks. sette inn et filnavn så lastet det verktøyet opp til commons og lisenser og bildenes metadata og kilder fulgte automagisk med i opplastingen via verktøyet. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 21. sep. 2021 kl. 16:04 (CEST)
OK, det var jo et litt lengre spørsmål, og da kan jeg ikke besvare det. Jeg noterte meg bare hvordan det kunne gjøres «riktig og i best mulig kvalitet». Her er et eksempel:
Pleier ikke folket på Commons å bli grinete når bilde-lisensen ikke er helt 100% åpenbar? «PD-Norway50» og «PD-Norway70» ser jeg blir brukt hvis bildet ikke er egenprodusert. Så det som kan lastes opp i bulk blir da 70 år gamle bilder uten kjent fotograf eller bilder hvor du vet fotografen har vært nedgravd i hvertfall 15 år, dvs. er bildet 100 år gammelt burde du kunne bruke denne lisensen. Mener å huske brukere her har forsøkt å laste opp bilder fra NB tidligere som var frigitte, men det ble masse styr med bekreftelse. Det er ikke verd det spør du meg. En kjapp sjekk viser at om lag 91 000 av NB sine 444 000 bilder er over 100 år gamle og bør dermed fritt kunne lastes opp uten problemer. Er verktøyet til TommyG egnet til å plukke ut meta-informasjon automatisk og laste opp i bulk? --Infrastruktur (D | B) 21. sep. 2021 kl. 18:50 (CEST)
Er jo forsåvidt klar over det, men det er ikke noen som kunne overtatt den og kjørt på med bilder fra nasjonalbibliotekets bildebase. Profoss var vel en WiR – Wikipedian in Residence, og kunne det vært en idè og prøvd å fått inn en på Nasjonalbiblioteket også eller er det ikke i bruk lenger ? Er det noen som er WiR nå for tiden ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 21. sep. 2021 kl. 20:05 (CEST)
Opplasting av mulig opphavsrettslig materiale må skje etter individuell vurdering. Noe annet er helt ansvarsløst. Profoss gjorde ikke noe uten en ansvarlig vurdering. Vi må lære oss reglene, foreta en vurdering og forsvare den. Tar vi feil, blir ingen straffet. Men mekanisk eller automatisk opplasting, må ingen gjøre. WiR på Nasjonalbiblioteket er en svært god ide.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 21:02 (CEST)
Lisensen står klart og tydelig på hvert bilde hos nasjonalbiblioteket og kan lett hentes ut programmatisk. Det er uproblematisk å automatisk avgjøre om et bilde hos nb.no har en lisens som er kompatibel med Wikimedia Commons. Dermed er det ikke noe problem at man laster ned enkeltbilder fra nb.no og deretter laster de opp på Commons. Problemet er at samlingen som nb.no har bygget opp har et selvstendig vern under databasevernet, så man kan ikke automatisk overføre en samling fra nb.no til Commons, siden samlingen i seg selv er opphavsrettslig beskyttet. Det innebærer at om jeg bruker et script for å automatisk overføre dette bildet er jeg godt innenfor det som er lovlig men om jeg bruker et script for å overføre alle 75000 bilder fra Widerøe Flyselskap, så bryter jeg Nasjonalbibliotekets opphavsrett til deres egen bildedatabase. nb.no har et greit dokumentert API på https://api.nb.no/ så det er relativt lett å gjøre spørringer som f.eks denne for å hente ut informasjon om de 75000 bildene i samlingen etter Widerøe, men jeg har ikke foreløpig funnet noe sted det står spesifisert bruksbetingelsene til selve databasen. TommyG (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 23:58 (CEST)
Jeg kan forstå at det er mulig å identifisere et stort antall bilder som er lagt inn under en bestemt, norsk lisens. Men i Commons det er vel ikke norske regler som gjelder? Hvordan finner man enkelt frem til hvilke lisenser som er kompatible med de amerikanske som vel gjelder for Commons? Jeg driver for tiden og korresponderer med St. Olaf College for å kunne frigjøre noen flotte bilder som er tatt av Martha Ostenso. Bildene er tatt før 1931, fordi vi ser at Ole Rølvåg er med på bildet. Bildene har ikke verkshøyde. Vernetiden for fotografiske bilder uten kjent fotograf er i Norge 50 år, jf åndsverksloven § 23. Da er de public domain i NB. Jeg leser imidlertid den såkalte Hirtle chart som at den tilsvarende bestemmelse i USA er 120 år. Dersom vi kan identifisere fotografen (noe vi foreløpig ikke har klart) vil vernetiden synke betraktelig, også i USA. Dersom fotografen døde i 1952, kan vi poste bildene til neste år, men dersom vi ikke finner ham, må vi vente til 2051. Jeg vil gjerne ta feil i dette. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. sep. 2021 kl. 09:47 (CEST)
Jeg trenger, eller vil gjerne se (og bruke) to malerier av Emma Sparre, som jeg ikke finner! Det gjelder maleriene «I ro» og et digert familieportrett av den adelige, svenske familien Wachtmeister. Jeg har (selvsagt) googlet og søkt på litt snevrere nettsteder, både museer, gallerier, Digmus o.a. – og har skrevet, uten å få svar, til bibliotek ved svenske kunstinstitusjoner. Er det noen her inne som kan søke litt lurere, eller tenkes å ha bilde, svart/hvitt eller farge, av et av – eller begge – disse maleriene i en bok eller et tidsskrift? Hilsen «trengende». Kjersti L. (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 13:45 (CEST)
Absolutt! Jeg prøver kanskje det. Jeg har funnet en xylografi av det ene maleriet, «I Ro» – allerede lastet opp og lagt inn i artikkelen, men ikke det andre har jeg ikke fått noe napp på. Kjersti L. (diskusjon) 22. sep. 2021 kl. 18:59 (CEST)
MO Haugen tok for noen måneder sin opp ønske om at wiki-lenking ([[Sett inn uformatert tekst her]]) bør være mest mulig transparent. Dette er et godt prinsipp. I det minste bør ikke lenking være misvisende eller høyst omtrentlig som dette er et eksempel på: [[Furuset kirke (Oslo)|Fyrresetter annex]]. Brukt i artikkelen Oslo og Hamar stift 1591. --Vennlig hilsen Erik d.y.26. sep. 2021 kl. 14:51 (CEST)
Jeg har et problem med denne formaningen om at man skal kunne se absolutt alt i lenkene - hvis det er så livsviktig, hvorfor skriver vi ikke lenkene simpelthen som tekst og lar leserne selv skrive de inn i nettleseren ? (Satt på spissen - men det kan være en grei måte for å illustrere problemet med å være så oppsatt på overdreven transparens.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 14:54 (CEST)
Jeg er enig i at man ikke behøver å vise absolutt alt, men det blir misvisende å lenke til en kirke reist på 1980-tallet for noe som fantes på 1500-tallet. --Vennlig hilsen Erik d.y.26. sep. 2021 kl. 15:14 (CEST)
Muligens - men kan vi ta formuleringene og formaningene ned på det edruelige ? Formuleringen «FORNUFTIGE lenketekster» burde da i anstendighetens navn kunne ha slått inn som den, eh, fornuftige formuleringen her... Eller hva ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 15:19 (CEST)
Nei, dette var en diskusjon på bakgrunn av et godt begrunnet ønske. Dette er særlig viktig som i eksempelet ovenfor der er uklart hvorfor en administrativ inndelig på 1500-tallet lenkes til et bygg fra 1980-tallet. Vennlig hilsen Erik d.y.26. sep. 2021 kl. 15:52 (CEST)
Men man bruker formuleringen "MEST mulig transparent" lenke ? Altså skal vi lage eksempler som [[en lenke|denne lenken]], istedenfor f.eks [[en lenke|et eksempel]] som altså fungerer greit som lenke ? (Rister på hodet.) Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 15:57 (CEST)
Jeg husker at jeg mottok takkemeldinger på diskusjonssiden til selve IPen min før jeg opprettet konto, var ikke klar over at det var en takkefunksjon før jeg opprettet denne kontoen. Jeg støtter forslaget om en funksjon der du også kan takke uregistrerte brukere på en litt enklere måte :) Ordnerud (diskusjon) 23. sep. 2021 kl. 13:37 (CEST)
Det er nok ikke en enkel sak, siden utvidelsen som benyttes (mw:Extension:Thanks og mw:Extension:Echo)er utviklet med tanke på innloggede brukere. IP’er brukes ikke nødvendigvis av én enkelt bruker, men er kanskje en felles adresse for mange personer innenfor en felles ruter. Growth-teamet jobber med forbedringer av varslingssystemet så eventuelle ønsker må nok fremmes via phabricator. IP’ers diskusjonssider er nok det enkleste stedet etter min mening. – Mvh. Abuluntu👨🏼💻💬27. sep. 2021 kl. 09:13 (CEST)
Hei, vil bare minne om at det nå vil være nødvendig med en innsats for å oppdatere alle artiklene om både avgående, gjenvalgte og nyvalgte stortingsrepresentanter, og etter hvert også regjeringsmedlemmer. Mvh Lexicus — Dette usignerte innlegget ble skrevet avLexicus (diskusjon · bidrag) 28. sep 2021 kl. 17:19 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Jeg ser at det er noen som bruker denne formen når de lager lister over boktidler, filmtitler osv. Det uheldige med denne maltypen er at man må legge inn endringer manuelt selv om man er i visual editor. Påenget med visual editor er at man skal få opp alternativer når man merker en tekst, men det skjer ikke når {{Fi|1954|Cirkus Fandango}} listeformen benyttes. Da må man korrigere slik som man gjorde i "gamle dager". --Ezzex (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 17:26 (CEST)
I artikkelen om Norge under andre verdenskrig står følgende i ingressen: «Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer, herunder 738 jøder som ble drept i holocaust.».
Det er sikkert skrevet i beste mening, og vi har sikkert en rekke tilsvarende formuleringer i ulike artikler. Jeg undres om det ikke er mer korrekt/bedre å skrive følgende: «Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer, herunder 738 norske borgere, med jødisk bakgrunn, som ble drept i holocaust.».
Jeg tenker videre at dette er et generelt fenomen, som ikke bare gjelder for innbyggere i Norge, og heller ikke bare for de innbyggerne med jødisk bakgrunn. Så, om andre synes dette høres rimelig ut, foreslår jeg at vi legger oss på en linje hvor vi - når det er snakk om ulike grupper - bruker formen XXX borger, med YYY bakgrunn. Mvh. — Dette usignerte innlegget ble skrevet avUlflarsen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
I april 1940 var det 2100 jøder i Norge, av disse var 400 flyktninger. Det blir nok upresist å si «norske borgere». En av de mest kjente, Ruth Maier, var østerriker. Leo Eitinger (overlevende) var tsjekkoslovak. PS: Holocaust i Norge oppgir ikke fordelingen på norske/utenlandske drepte, men det står muligens i Bjarte Brulands siste bok (som jeg ikke har). Vennlig hilsen Erik d.y.20. sep. 2021 kl. 20:21 (CEST)
Kilden sier dette: «Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge. Bare 35 overlevde.» Med andre ord døde 738 av de jødene som ble deportert fra Norge. Deres statsborgerskap kan være viktig, men ikke det aller viktigste, kanskje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. sep. 2021 kl. 20:32 (CEST)
Enig med Trygve. Dessuten er/var det litt vanskelig å nøste opp i. Lisa Segal var britisk borger før krigen og ble derfor ikke deportert til dødsleirene (søstrene ble deportert fordi de var norske), men hun ble norsk borger i 1944 eller noe slikt. Flyktningene ble muligens regnet som statsløse (tross for at de ble gjort statsløse av et kriminelt regime), Josef Berg feks. --Vennlig hilsen Erik d.y.20. sep. 2021 kl. 20:43 (CEST)
Ser vinkelen her med at mange av de var flyktninger. Men, var flertallet det? En annen sak, slik setningen står nå er det «10 000 norske dødsoffer», og gitt det over, er det tydeligvis feil. En mulig løsning på det kan være følgende: «10 000 dødsoffer fra Norge».
Ellers er mitt hovedanliggende her å unngå at noen grupper skilles ut fra det store fellesskapet, denne perioden viser vel grellest hva som i det ekstreme kan være konsekvensen av det. Så, om det er mulig å formulere det mer inkluderende, hvor samtidig meningsinnholdet og den nødvendige presisjon bevares, synes jeg det bør være i tråd med våre generelle retningslinjer. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 20. sep. 2021 kl. 21:37 (CEST)
Det virker litt snodig å blande et svært omtrentlig tall (over 10 000) og et svært presist tall (738) i samme passus. Mulig setninga burde splittes i to. Det er vel også usikkert om alle de over 10 000 var «norske borgere», men på grunn av det lave presisjonsnivået kan det sikkert stå slik. Hilsen GAD (diskusjon) 20. sep. 2021 kl. 21:40 (CEST)
Enig. Spørsmålet her er vel helst hva som bør spesifiseres i ingressen. Tallene er interessante (Norge_under_andre_verdenskrig#Norske_krigsdødsfall), spørsmål er hvilke «hovedtall» som bør nevnes i ingress. De store tallene er norske (inkludert holocaust), sovjetiske, tyske og jugoslaviske. Viktig å få frem i ingressen at det på norsk jord var relativt få falne i krigshandlinger. Forøvrig ser det ut til at fransk, britiske og polske falne ikke er nevnt (slaget om Narvik samt Gudbrandsdalen og Trøndelag). Vennlig hilsen Erik d.y.20. sep. 2021 kl. 22:32 (CEST)
En mulighet i stedet for å regne opp nøyaktige tall i ingress er noe sånt:
«Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer, herunder sjøfolk, jøder drept i holocaust, henrettede motstandsfolk og tilfeldige sivile.»
IP'ens poeng var vel at jødene ikke var norske alle sammen. Nå oppfatter jeg at det sentrale i deres historie ikke var deres statsborgerskap, men at de var jøder. Du har nevnt to bortførte som ikke var norske. Ruth Maier søkte tilflukt her, men var likevel ikke trygg. Det viktigste må vel da være at man påpeker at Norge var utskipningshavn for et bestemt antall jøder. Hvordan det kunne skje, har Marte Michelet begynt å diskutere med historikerne. Når det gjelder tallet 10 000, er det noe jeg ikke finner igjen i artikkelen og heller ikke i kilden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 14:45 (CEST)
Det er to forskjellige ting her: 1) Hvor mange norske statsborgere som mistet livet og 2) hvor mange jøder som ble deportert fra Norge (og hvor mange av dem som kom tilbake). Vi må nok ha to setninger. Eller tre: i tallet på 10 262 er det også frontkjempere. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 15:07 (CEST)
Sant. Spørsmålet er hvor nøye slikt bør spesifiseres i en ingress, det blir lett krøkkete fremstilling og mye detaljer som kan skygge for hovedpoeng. --Vennlig hilsen Erik d.y.21. sep. 2021 kl. 15:22 (CEST)
Forslag til formulering for ingressen:
"Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer, herunder 738 personer som ble del av Holocaust."
For meg høres formuleringen til Erik d.y. ut som en god løsning. Så gjør det ikke noe om det finnes detaljert oppgave om alle kjente oppdelinger som kan være relevante fx. i en tabell nede i artikkelen på passende sted med fyldige referanser. Haros (diskusjon) 21. sep. 2021 kl. 17:25 (CEST)
For å unngå den litt snodige sammenhengen med et circakall og et eksakt tall, kan man ikke splitte opp? For eksempel «Det er registrert over 10 000 norske dødsoffer. 738 jøder arrestert i Norge ble drept i holocaust.» Da trenger man hverken ta stilling et presist og et upresit tall eller najonalitet (eller mangel på sådan) hos de jødiske ofrene. Petter Bøckman (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 14:22 (CEST)
God ide. Det er relevant å opplyse hvor mange «norske» dødsoffer krigen krevde, og da kan man kanskje tillate seg å være omtrentlig. Men det er også viktig å vite hvor mange jøder som ble arrestert på norsk jord, og da bør vi være presise med tallene. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 14:51 (CEST)
Dette er kanskje gammelt nytt for noen, men sikkert ikke for alle: Thielska galleriet, kunstgalleri i Stockholm, har like godt lastet opp på Wikimedia Commons filer med flere hundre av kunstverkene i samlingen. En forutsetning var selvsagt at verkene var falt i det fri. Dét var den ene stasressursen. En helt annen: Vestfoldmuseenes Fotoweb og mediearkiv. Masse fotografier (i hovedsak s/hv?) med CC BY-SA-lisens. Jeg våger meg ikke inn på å tenke på om det finnes noen løsning for å laste opp det hele til Commons, men de ligger ihvertfall der, for dem som skriver om emner der noen av bildene er relevante. Kjersti L. (diskusjon) 23. sep. 2021 kl. 16:30 (CEST)
Flott, mye interessant fra Vestfoldmuseene som ikke har vært tilgjengelig på nett tidligere. Jeg kommer nok til å laste opp en del av dette, men er skeptisk angående hvilken rett de har til å utsyre alle disse bildene med CC-BY-SA-lisens. Spesielt bilder uten kjent fotograf. - mvh 4ing (diskusjon) 23. sep. 2021 kl. 21:53 (CEST)
Slenger meg på. Mulig noen vet det, men kanskje ikke så mange. Nasjonalmuseet i Oslo har frigitt tusenvis av bilder på nettsiden sin med en lisens som kan benyttes på Commons. I 2018 opprettet den nederlandske bidragsyteren
Multichill elementer på Wikidata for alle Nasjonalmuseets malerier. I fjor lastet han opp flere tusen bilder fra Nasjonalmuseet til Commons med boten sin og satte samtidig inn hvert bilde på det aktuelle elementet på Wikidata. Bildene ligger i kategorien Paintings in the Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med underkategorier.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 24. sep. 2021 kl. 09:11 (CEST)
Slutter meg til jubelen. Og for å tenke høyt: Wikidata har utsagnet betydningsfullt verk (P800). Om de mest sentrale bildene legges inn der for hver kunstner vil det vel være mulig å lage en mal som viser dem i et egnet galleri på vår artikkel om vedkommende ... Kimsaka (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 13:29 (CEST)
På Bruker:haros/test viser jeg det som ligger på Edvard Munch under P800 som galleri. Jeg laget en testmodul for en tid siden, testet tidligere på malerier eiet av (P1780). Det skal være enkelt å lage det til en generell modul som gjerne henter ut bildetekst også fra elementene for hvert av bildene i kunstnerens betydelige verk eller verk eiet av galleriet. God ide Kimsaka . Haros (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 14:47 (CEST)
Kom, da vel! Delta, – dvs dere trenger ikke delta, bare lytte, hvis dét er drømmen. Dere kan være like anonyme som dere er her inne, dere som er det! Kom! Kom! Bli med og tenk om nye bidragsytere! Kjersti L. (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 16:42 (CEST)
You can try it out now by turning on "Diskusjonsverktøy" in Special:Preferences#mw-prefsection-betafeatures. That will also add a [abonner] button to each ==Level 2 section== on a talk page. If you subscribe to the section, then you will get Special:Notifications if someone adds a new comment to that section (but not if they fix typos or edit other parts of the page). This can be very helpful on busy pages, especially if you only want to follow one conversations. Please try it out and share your thoughts at mw:Talk:Talk pages project/Notifications. (These extra tools will not be turned on for everyone next week. Only the Reply tool will be ready for everyone next week.)
Hei!
Wikimedia Sverige har nettopp fått en god avtale med Retriever i Sverige, hvor de kan gi ut hele 100 brukernavn til å søke i svensk media. For de som er interessert er det bare å skrive seg på listen her så får dere tilsendt informasjon! Dette påvirker ikke den norske retriever-tilgangen, vil fortsette som normalt. Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 14:00 (CEST)
Jeg har bare en vag anelse om hva det innebærer, og ukjent om det vil være til nytte for meg, eller hvordan jeg bruker det om jeg skulle få adgang til det. Følgelig velger jeg å avstå, i verste fall risikerer jeg jo å få tilgang til en tjeneste jeg ikke bruker, mens andre som muligens kan ha nytte av den, ikke får tilgang. I dette ligger selvfølgelig at det for de som ikke er kjent med tjenesten hadde vært en fordel om det var en side hvor den ble presentert, altså hva som lå i å få tilgang, hvordan man logger seg inn, bruker tjenesten osv. - gjerne med relevante skjermbilder. Ulflarsen (diskusjon) 28. sep. 2021 kl. 16:23 (CEST)
Merkelig! Jeg trodde alt var vel, fikk tilsendt bruker og passord – og skulle logge meg inn vha denne informasjonen i mail fra svenskene: «Mediearkivet hittar du på https://app.retriever-info.com/login». Jeg klikket – og kom inn i mitt nyeste (fra i dag) søk i Atekst/Retriever, der jeg er pålogget med min norske Wikiuser-tilgang. Er det, eller er det ikke, samme «greia»? Kjersti L. (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 10:59 (CEST)
Jeg får vel svar fra svenskene, etterhvert, men legger inn spørsmålet her også, så flere kan se svaret: Er det slik at det er samme ressurs, men at de ulike påloggingsmulighetene gir ulike muligheter/tilganger? Kjersti L. (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 11:36 (CEST)
Jeg fikk svar. Han tror(!) det er slik jeg også trodde, at Retriever er Retriever, men jeg må logge på med min svenske bruker/passord for å få tilgang til det svenske materialet, men da får jeg antagelig ikke tilgant til de norske ressursene, så her må det hoppes litt frem og tilbake med tunga rett i munnen. Kjersti L. (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 12:27 (CEST)
Ja, det er nok hopping med tunga rett i munnen som gjelder ja @Kjersti Lie! Jeg trodde og Retriever var Retriever, men med den svenske tilgangen er det svensk media vi får tilgang på, skal du inn på norsk media må du bruke den norske innloggingen. Men i og med at de har så mange brukere tilgjengelig så vil de gjerne dele, og jeg håper det er flere her som vil ha glede av det!
@Ulflarsen Jeg har ikke prøvd det sjøl, og aldri vært logget inn, men om du tenker at svenske media hadde vært bra kilder for det du jobber med på Wikipedia, så vil Retriever kunne gi deg tilgang på artikler som ligger bak betalingsmur. I og med at de har så mange lisenser nå, så er det ikke noe i veien for å melde seg på og prøve litt. Man kan alltids si i fra om at man ikke trenger den lenger! Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 30. sep. 2021 kl. 15:39 (CEST)
Hvorvidt malen er overfylt, er så sin sak (jeg er uenig i det), men dette ene partiet utgjør ingen vesentlig forskjell i så måte. Jeg synes det bør stå. Nit-hak (diskusjon) 29. sep. 2021 kl. 22:55 (CEST)
Generasjonspartiet er et grensetilfelle, ved at det foreløpig ikke er registrert i partiregisteret. I to av valgkretsene ble levert inn lister med dette navnet, og i den offisielle statistikken er de oppført hver for seg. I malen bør det antagelig sortere blant tidligere partier inntil registeringen eventuelt foreligger. Gabriel Kielland (diskusjon) 30. sep. 2021 kl. 14:57 (CEST)
Takk Gabriel. I år var det i snitt ca 17.000 stemmer bak hver stortingsrepresentant, unntaket er Pasientfokus som kom inn med 5000 stemmer. Så det er opplagt et meget marginalt parti med under 0,01 % av stemmene. --Vennlig hilsen Erik d.y.30. sep. 2021 kl. 16:38 (CEST)
Takk! Nå ser det ut til at alt er korrekt. Vennlig hilsen Erik d.y. 8. sep. 2021 kl. 11:25 (CEST)
Foreslår at de to artiklene flettes (og at man gjør bruk av {{per}}. --84.209.22.53 31. aug. 2021 kl. 21:07 (CEST)
--M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2021 kl. 17:01 (CEST)
--Vennlig hilsen Erik d.y. 14. sep. 2021 kl. 17:25 (CEST)
Genialt! Og der er det mye å pusle med for den som vil lage flere kategorier på Commons. --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. sep. 2021 kl. 16:00 (CEST)
Gjort! Please ping me if you run into any problems. There is some technical information at mw:Help:DiscussionTools/Why can't I reply to this comment? Whatamidoing (WMF) (diskusjon) 30. sep. 2021 kl. 19:06 (CEST)