Hopp til innhold

Web3

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Web3
Første utgivelse2014
Nettstedweb3.foundation

Web3, også kjent som Web 3.0,[1][2] er en idé for en ny versjon av internett som gir brukerne mer kontroll over sine egne data. Dette gjøres ved å bruke teknologi som blokkjeder og kryptovalutaer. I dag er data ofte kontrollert av store selskaper som Google og Facebook, men Web3 vil gjøre det mulig for folk å eie og styre sine egne data.[3] Begrepet Web3 ble laget i 2014 av Gavin Wood, som også var med å grunnlegge kryptovalutaen Ethereum. Ideen fikk stor oppmerksomhet i 2021 fra folk som jobber med kryptovalutaer og teknologiselskaper.[4]

Internett har utviklet seg gjennom flere faser. Den første fasen, kalt Web 1.0, var fra 1991 til 2004. I denne perioden var de fleste nettsider statiske, det vil si at innholdet ikke endret seg mye, og brukerne kunne stort sett bare lese informasjon.[5][6]

Den andre fasen, kalt Web 2.0, startet rundt 2004 og fortsetter til i dag. Denne fasen handler om brukerskapt innhold og interaktivitet. Folk kunne nå legge ut sine egne bilder, videoer og innlegg på sosiale medier, blogger og wikier. Store selskaper begynte å dominere denne fasen ved å samle inn og kontrollere store mengder data fra brukerne.[7]

Web3 ønsker å forandre hvordan internett fungerer ved å gjøre det mer desentralisert. Dette betyr at i stedet for at store selskaper eier og kontrollerer dataene, kan brukerne selv eie og styre sine egne data. Dette gjøres ved hjelp av teknologi som blokkjeder og kryptovalutaer.[4] Web3 har som mål å bygge økonomiske verdier inn i mange av de aktivitetene vi gjør på nettet, for eksempel ved å bruke tokens (en type digital valuta).[8] Noen visjoner inkluderer desentraliserte autonome organisasjoner (DAOs), som er organisasjoner styrt av digitale regler istedenfor mennesker.[9] Desentralisert finans (DeFi) er en annen viktig del av Web3, hvor folk kan bytte valutaer og få tilgang til finansielle tjenester uten å bruke tradisjonelle banker.[4]

Desentralisering Web3 handler om å gi brukerne mer kontroll og redusere makten til store selskaper. Blokkjeder gjør det mulig med sikre og åpne transaksjoner uten behov for mellommenn, og brukerne kan eie og kontrollere sine egne data.[10]

Blokkjedeteknologi Blokkjedeteknologi er kjernen i Web3. Den gir grunnlag for desentraliserte applikasjoner (dApps) som kjører på en distribuert ledger (en delt digital hovedbok), hvor alle transaksjoner er synlige for alle og ikke kan endres. Dette øker sikkerheten og reduserer risikoen for svindel.[11]

Desentraliserte autonome organisasjoner (DAOs) DAOs er organisasjoner uten sentral ledelse, hvor beslutninger tas kollektivt av medlemmene gjennom avstemninger. Disse organisasjonene er en viktig del av Web3s visjon om desentralisert styring.[12]

Desentralisert finans (DeFi) DeFi er et sett av finansielle applikasjoner bygget på blokkjeder som tillater brukere å låne, låne ut, handle og investere uten tradisjonelle finansielle mellommenn som banker. Dette gir større tilgang til finansielle tjenester.[13]

Potensielle utfordringer

[rediger | rediger kilde]

Web3 har potensial til å forandre internett og økonomien, men det er også utfordringer knyttet til sikkerhet, skalerbarhet (evnen til å håndtere mange brukere samtidig) og brukervennlighet. Det er også behov for å løse lovmessige spørsmål, da desentraliserte systemer utfordrer dagens lover og reguleringer.[14] Tekniske utfordringer inkluderer å gjøre blokkjeder i stand til å håndtere store mengder transaksjoner, og å sikre at desentraliserte applikasjoner er enkle å bruke.[15]

Fremtidige perspektiver

[rediger | rediger kilde]

Web3 kan potensielt revolusjonere internett, med løfter om økt personvern, sikkerhet og brukerkontroll. Mange eksperter mener at Web3 kan føre til nye former for økonomisk aktivitet og organisasjonsstrukturer som er mer rettferdige og inkluderende.[16] Det gjenstår imidlertid å se hvordan disse teknologiene vil utvikle seg og bli integrert i dagens samfunn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Edelman, Gilad. «What Is Web3, Anyway?». Wired (på engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 30. desember 2021. 
  2. ^ «Crypto’s networked collaboration will drive Web 3.0». TechCrunch (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. november 2021. Besøkt 30. desember 2021. 
  3. ^ «Jack Dorsey Stirs Uproar by Dismissing Web3 as a Venture Capitalists' Plaything». Bloomberg. Besøkt 30. desember 2021. 
  4. ^ a b c Mak, Aaron (9. november 2021). «What Is Web3 and Why Are All the Crypto People Suddenly Talking About It?». Slate Magazine (på engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  5. ^ Cormode, Graham; Krishnamurthy, Balachander (25. april 2008). «Key differences between Web 1.0 and Web 2.0». First Monday (på engelsk). ISSN 1396-0466. doi:10.5210/fm.v13i6.2125. Besøkt 30. desember 2021. 
  6. ^ published, Jamie Carter (18. april 2015). «Back to basics: is Web 1.0 making a comeback?». TechRadar (på engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  7. ^ «Web 2.0 | Definition & Examples | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 30. desember 2021. 
  8. ^ «What You Need to Know About Web3, Crypto’s Attempt to Reinvent the Internet». Bloomberg. Besøkt 30. desember 2021. 
  9. ^ «The Metaverse Takes Manhattan - The New York Times». web.archive.org. 5. november 2021. Archived from the original on 5. november 2021. Besøkt 30. desember 2021. 
  10. ^ «Decentralized Finance (DeFi) Overview». Investopedia. Besøkt 30. desember 2021. 
  11. ^ «How Blockchain Technology Works». IBM Blockchain. Besøkt 30. desember 2021. 
  12. ^ «Understanding Decentralized Autonomous Organizations (DAOs)». CoinDesk. Besøkt 30. desember 2021. 
  13. ^ «What is DeFi? A Beginner’s Guide». Cointelegraph. Besøkt 30. desember 2021. 
  14. ^ «The Regulatory Challenges of Web3». Forbes. Besøkt 30. desember 2021. 
  15. ^ «How Blockchain Technology Works». IBM Blockchain. Besøkt 30. desember 2021. 
  16. ^ «How Web3 is Revolutionizing the Internet». World Economic Forum. Besøkt 30. desember 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Web3 Foundation Ethereum