Hopp til innhold

Wapiti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wapiti
Nomenklatur
Cervus canadensis
Erxleben, 1777
Synonymi
C. elaphus canadensis
Populærnavn
wapiti[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieHjortedyr
SlektEkte hjorter (Cervus)
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Fremmedartslista:[3]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog og skognært fjellterreng
Utbredelse:
opprinnelig og nåværende utbredelse

Wapiti (Cervus canadensis) er det nest største hjortedyret i verden. Den er typisk utbredt i eller nært skogsterreng i Nord-Amerika, Sibir og Sentral-Asia.

Det hersker fortsatt uenighet om wapiti er en underart av hjort (Cervus elaphus) eller om den er en selvstendig art. I IUCNs rødliste over truede arter regnes den som en underart.[4] V. Geist argumenterte i 1998 for at den er en selvstendig art.[5] Dette støttes i en studie med mtDNA fra 2001 (Randi m.fl.)[6] og en annen gjort i 2004.[7]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]
Wapiti bukk, Great Sand Dunes nasjonalpark

Wapiti minner om hjort, men blir betydelig større fysisk. Bukkene blir omkring 25 prosent tyngre (315 kg i snitt) enn hindene (225 kg i snitt). I Alaska er bukk på hele 590 kg registrert.[8]

Arten har brune flanker (eldre bukker er blekere brune); hodet, nakken og leggene er mørkere enn resten av kroppen. Akterspeilet er gulaktig til nærmest oransje. Bukkene har kraftigere man enn hindene.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] denne inndelingen utbredelsen av arten:
1) Opprinnelig art i disse landene/områdene: Bhutan, Canada, Kina, Kasakhstan, Kirgisistan, Mongolia, Russland, USA

2) Utdødd art i: Mexico

3) Innført art i: Italia

Underarter

[rediger | rediger kilde]

Det er beskrevet en rekke underarter eller varianter, men siden artsspørsmålet ikke er endelig avklart, er også disse uavklarte. Imidlertid indikerer nyere forskning at det, om wapiti skal regnes som en selvstendig art, trolig kun er snakk om tre eller fire underarter. Alle de nordamerikanske variantene (C. c. roosevelti, C. c. nannodes, C. c. manitobensis, C. c. nelsoni, C. c. canadensis (utdødd), C. c. merriami (utdødd)) kan trolig sammenfattes i en og samme underart (C. c. canadensis). Trolig kan også de to sibirske wapitiene (C. c. sibiricus og C. c. songaricus) inkluderes i den nordamerikanske. Mansjursk wapiti (C. c. xanthopygus) er distinkt fra sibirsk wapiti, men skiller seg svært lite fra alashan wapiti (C. c. alashanicus). Likeledes er det svært lite som skiller de kinesiske variantene MacNeills hjort (C. c. macneilli), Kansu hjort (C. c. kansuensis), og tibetansk hjort (C. c. wallichii) fra hverandre.[7] De kinesiske variantene blir av og til også betraktet som en egen art (Cervus wallichi), sammen med Kashmir hjort (C. c. hanglu).[9]

Wapiti er populære byttedyr for jegere i hele utbredelsesområdet. Noen steder drives det også regulært oppdrett for troféjaktformål, herunder også i private, avlukkede jaktparker.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 29. september 2023. Besøkt 29. september 2023. 
  2. ^ a b Brook, S.M., Pluháček, J., Lorenzini, R., Lovari, S., Masseti, M. & Pereladova, O. 2016. Cervus canadensis. «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T55997823A55997871. Besøkt 3. februar 2018.
  3. ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for wapiti Cervus canadensis som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 29. september 2023. 
  4. ^ Lovari, S., Herrero. J., Conroy, J., Maran, T., Giannatos, G., Stubbe, M., Aulagnier, S., Jdeidi, T., Masseti, M. Nader, I., de Smet, K. & Cuzin, F. 2008. Cervus elaphus. The IUCN Red List of Threatened Species 2008: e.T41785A10541893.
  5. ^ Geist, V. 1998. Deer of the World: Their Evolution, Behaviour, and Ecology. Stackpole Books, Mechanicsburg, Pennsylvania, USA.
  6. ^ Randi, E., Mucci, N., Claro-Hergueta, F., Bonnet, A. and Douzery, E.J.P. 2001. A mitochondrial DNA control region phylogeny of Cervinae: speciation in Cervus and implications for conservation. Animal Conservation 4: 1-12.
  7. ^ a b Ludt, C.J., Schroeder, W., Rottmann, O. and Kuehn, R. (2004) Mitochondrial DNA phylogeography of red deer (Cervus elaphus). Molecular Phylogenetics and Evolution, 31: 1064-1083.
  8. ^ Eide, S. 1994. Roosevelt elk. Alaska Department of Fish and Game.
  9. ^ Mattioli (2011). Family Cervidae (Deer). (350-443). In: Wilson, D. E., Mittermeier, R. A., (Hrsg.). Handbook of the Mammals of the World. Volume 2: Hooved Mammals. Lynx Edicions, 2009. ISBN 978-84-96553-77-4

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]