Waisenhus

Waisenhus eller vaisenhus er den eldre betegnelsen på et barnehjem for foreldreløse. Ordet waisen kommer fra tysk og betyr foreldreløs. Det var flere waisenhus i Norge.

Det første waisenhuset ble opprettet i Trondheim i 1637 etter en pest som hadde herjet Trøndelag og gjort mange barn foreldreløse. I Oslo ble Christiania Opfostringshus etablert i 1778 av kong Christian VII for å være skole og hjem for fattige og gjerne foreldreløse barn. Ideologien var preget av pietistisk, luthersk tankegang. Det skulle være en lik kjønnsfordeling, og ved starten var det plass til 25 barn av hvert kjønn. Senere ble det tatt inn flest gutter, og da det ble avviklet i 1978 var det et rent guttehjem. Beboerne ble pålagt diverse sysler, fra å synge i begravelser til boktrykkeri. Waisenhuset holdt til i Kongens gate 1, som Christian VII hadde gitt til formålet. I 1916 overtok kommunen Store Ullevål gård og bygget det om til formålet, slik at waisenhuset flyttet dit i 1918.

I Trondheim lå waisenhuset rett ved Erkebispegården og Domkirken i en stor, rødmalt trebygning fra 1771–1772.

Waisenhuset i Stavanger, kalt Bethania Waisenhus, ble grunnlagt av Lars Oftedal i 1877 på Bergeland i Stavanger. Det var spredt på åtte hus med opptil 12 barn i hvert hus, som ble drevet av en «tante». Waisenhuset i Stavanger ble nedlagt i 1986. Det har i ettertiden blitt rettet sterke beskyldninger fra 15-20 tidligere beboere om fysisk og seksuell mishandling.

Se også

Eksterne lenker

Trond Hansen: «Et liv på nederste trinn», Aftenposten 11. september 2006 om livet blant annet på Waisenhuset i Stavanger