Volkhov (elv)
| Volkhov | |||
|---|---|---|---|
 Velikij Novgorod og elva Volkhov | |||
| Land |  Russland | ||
| Føderasjonssubjekt | Novgorod oblast, Leningrad oblast | ||
| Lengde | 224 km | ||
| Nedbørfelt | 80 200 km² | ||
| Middelvannføring | 580 m³/s | ||
| Start | Ilmen | ||
| – Høyde | 18 moh. | ||
| Munning | Ladoga | ||
| – Høyde | 5 moh. | ||
| Sideelver | Visjera, Ptsjevzja, Oskuja, Kerest, Tigoda | ||
 Volkhov 58°28′18″N 31°16′57″Ø | |||
Volkhov (russisk: Во́лхов) er ei elv i Novgorod oblast og Leningrad oblast i Russland. Den er 224 km lang og har et nedbørfelt på 80 200 km².
Geografi
[rediger | rediger kilde]Volkhov renner fra innsjøen Ilmen nordover til Ladoga, den største innsjøen i Europa. Den er Ladogas nest største tilløp. Den er farbar for båter over hele sin lengde. Vannføringen er svært variabel avhengig av vannstanden i Ilmen. Volkhov skal i sitt øverste løp ved eksepsjonelt lav vannstand i sjøen ha snudd og rent i motsatt retning, inn i Ilmen. Elva fryser over i slutten av november, og isen bryter opp igjen tidlig i april. Middelvannføringen ved utløpet i Ladoga er 558 m³/s, men kan variere fra 44 til 2 900 m³/s over året.
Vannstanden reguleres av demningen til Volkhov vannkraftverk (det første sovjetiske regionale vannkraftverk, åpnet 19. desember 1926, som en del av GOELRO-planen) som ligger 25 km oppstrøms fra Ladoga. Foruten produksjon av elektrisitet, så sørger demningen også for å legge til rette for båttrafikken på elva, som tidligere var kjent for sine stryk.
Større sideelver er fra høyre: Visjera (som munner ut i forgreiningen Malyj Volkhovets øst for Novgorod, Ptsjevzja og Oskuja, og fra venstre: Kerest og Tigoda.
Oppstrøms er Volkhov knyttet til elva Msta via Siversovkanalen, som leder båtene utenom Ilmen-sjøen. Nedstrøms er den knyttet til elvene Neva, Sias og Svir via Ladogakanalen, som leder trafikken utenom den stormfarlige Ladogasjøen.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tross sin relativt beskjedne størrelse, så har Volkhov spilt en stor rolle i russisk historie og økonomi. På midten av 800-tallet, var Volkhov en tett befolket handelsarterie i det væring-dominerte Khaganatet Rus. Den var en vital del av den viktigste handelsruta som knyttet Nord-Europa til Orienten, via Volga og Dnepr. Den gamle russiske hovedstaden Staraja Ladoga og en av de fremste russiske middelalderbyene Velikij Novgorod ligger langs Volkhov.
Etter å ha seilt inn i Volkhov ved Gortsjakovsjtsjina og Ljubsja, la vikingenes handelsskip til ved det store handelsmarkedet i Aldeigja (Ladoga). Deretter rodde de oppover elva forbi en rekke stryk, bevoktet av de befestede bosetningene ved Novyje Duboviki og Gorodisjtsje. Det var enda en utpost ved Kholopy Gorodok, 13 km nord for dagens Velikij Novgorod, eller snarere Holmgard, som ble grunnlagt nær stedet hvor Volkhov renner ut av Ilmen-sjøen.
«De fleste av disse var til og begynne med små steder, sannsynligvis ikke stort mer enn stasjoner for utrustning og forsyninger, som også ga en mulighet for utveksling og redistribuering av gjenstander som passerte langs elve- og karavanrutene».[1] Sannsynligvis var det slike pre-urbane bosetninger som ga landet dets norrøne navn Gardariki.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A Comparative Study of Thirty City-state Cultures (ed. by Mogens Herman Hansen). Kgl. Danske Videnskabernes Selskab, 2000. Page 266.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Volkhov River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
