Vitenskapsåret 1794
| Vitenskapsåret 1794 |
| 1792 | 1793 | 1794 | 1795 | 1796 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1794 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1794.
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Ernst Chladni fikk utgitt «Über den Ursprung der von Pallas gefundenen und anderer ihr ähnlicher Eisenmassen und über einige damit in Verbindung stehende Naturerscheinungen» (Om opprinnelsen til Pallas jern og andre lignende jernmasser, og om noen forbundede naturfenomener), der han foreslo at meteoritter kommer fra verdensrommet.[1]
- Radcliffe Observatory ved University of Oxford ble ferdig bygget, med Thomas Hornsby som første observatør.
Biologi
[rediger | rediger kilde]- Erasmus Darwin fikk utgitt den første utgaven av «Zoonomia», et medisinsk verk i to bind som hadde anstrøk av proto-evolusjonære konsepter, og som argumenterte for at alle bevarte organismer stammer fra en felles stamfar. Verket influerte senere grandsønnen, Charles Darwin.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Adrien-Marie Legendre fikk publisert «Éléments de géométrie», som blir en populære lærebok i mange år.
- Jurij Vega fikk utgitt «Thesaurus Logarithmorum Completus», en bok med matematiske tabeller som kom ut i sin 90. utgave i 1924.
Fysiologi og medisin
[rediger | rediger kilde]- 31. oktober – John Dalton leverte en pionéravhandling om fargeblindhet (som han selv hadde arvet) til Manchester Literary and Philosophical Society i England noen uker etter at han hadde sluttet seg til samfunnet.[2]
- Desember – Glasgow Royal Infirmary åpnet i Skottland.
- Antonio Scarpa fikk publisert «Tabulae neurologicae ad illustrandam historiam cardiacorum nervorum, noni nervorum cerebri, glossopharingei et pharingei», som ledet til oppdagelsen av at det indre ørets er fylt av væske.[3][4]
- Thomas Beddoes sammen med James Watt fikk publisert «Considerations on the Medicinal Use and on the Production of Factitious Airs» i Bristol.[5]
Teknologi
[rediger | rediger kilde]- 14. mars: Eli Whitney fikk patent for sin bomullsgin, en maskin som kunne skille bomullsfiber fra frø.[6]
- «Journal des Mines» ble for første gang utgitt. Utgiver i Paris var «l'Agence des mines de la République».[7]
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- «École centrale des travaux publics» ble grunnlagt av Lazare Carnot og Gaspard Monge i Paris under the Nasjonalkonventet i revolusjonære Frankrike; ett år seinere ble «École polytechnique» opprettet.
- Musée des Arts et Métiers ble etablert i Paris.
Prisvinnere
[rediger | rediger kilde]- Copleymedaljen: Alessandro Volta, italiensk fysiker
Fødsler
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 7. | Heinrich Wilhelm Schott | østerriksk | botaniker | 71 | 1865 | [8] |
| Mai | 24. | William Whewell | engelsk | forsker. filosof, og vitenskaphistoriker | 1866) | ||
| 29. | Johann Heinrich von Mädler | tysk | astronom | 1874) | |||
| Juni | 23. | Carl Wilhelm Henrik Ronander | svensk | lege | 1847 | ||
| August | 15. | Elias Fries | svensk | botaniker | 1878 | ||
| September | 24. | Jeanne Villepreux-Power | fransk | marinbiolog | 1871 | ||
| Oktober | 6. | Charles Wilkins Short | amerikansk | botaniker | 1863 | ||
| Oktober | 28. | Robert Liston | skotsk | kirurg | 1847 | ||
| Ferdinand Deppe | tysk | naturhistoriker, oppdager og maler | 1861 | ||||
| Friedrich Freese | tysk | botaniker | 1878 |
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 10. | Georg Forster | tysk | naturhistoriker, etnolog, journalist og revolusjonær | 39 | 1754 | [9] |
| Februar | 22. | Caspar Friedrich Wolff | tysk | fysiolog | 1733 | ||
| 27. | Jean-Rodolphe Perronet | fransk | bro-ingeniør | 1708 | |||
| Mars | 28. | Nicolas de Condorcet | fransk | matematiker | 1743 | ||
| Mai | 8. | Antoine Lavoisier | fransk | kjemiker | 1743 | ||
| Oktober | 28. | John Smeaton | britisk | ingeniør og fysiker | 1724 |
-
Georg Forster
(1754–1794) -
Heinrich Wilhelm Schott
(1794–1865)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Williams, Henry Smith (1904). «5». A History of Science. 3. Harper. s. 168ff. ISBN 0-250-40142-8.
- ^ Dalton, J. (1798). «Extraordinary facts relating to the vision of colours; with observations». Memoirs of the Literary and Philosophical Society of Manchester. 5: 28–45.
- ^ The History of Cardiology. Informa Health Care. 1994. ISBN 1850703396.
- ^ Physiology of the Ear. Thomson Delmar Learning. 2001. ISBN 1565939948.
- ^ Stansfield, Dorothy A.; Ronald G. (1986). «Dr Thomas Beddoes and James Watt: Preparatory Work 1794–96 for the Bristol Pneumatic Institute». Medical History. 30 (3): 276–302. PMC 1139651
. PMID 3523076. doi:10.1017/s0025727300045713.
- ^ Senere nummerert som X72.
- ^ Accès en ligne du Journal et des Annales des mines 1794-1881.
- ^ Schott, Heinrich Wilhelm i Deutsche Biographie
- ^ Nordisk familjebok - Johann Georg Adam Forster hos runeberg.org
