Vatikanets hemmelige arkiv

Vatikanets hemmelige arkiv (latin: Archivum Secretum Vaticanum, italiensk: Archivio Segreto Vaticano; forkortet ASV) er et sentralt forvaringssted for alle dokumenter som utferdiges av Den hellige stol. Arkivet inneholder derutover statlige dokumenter, korrespondanse, pavelige regnskapsbøker og mange andre dokumenter som kirken har bygd opp gjennom århundrene. Vatikanets hemmelige arkiv, som sproglig sett heller burde kalles fortrolige, ligger i Vatikanstaten.

Beskrivelse

På 1600-tallet ble arkivet utskilt fra Vatikanets bibliotek etter ordre fra pave Paul V. Arkivet var helt stengt for utenforstående til sent på 1800-tallet, da det ble gjenåpnet av pave Leo XIII.

Vatikanets hemmelige arkiv er blitt beregnet til å inneholde nær 85 hyllekilometer.^[1]^{[død lenke]}

Ifølge Vatikanets nettsted^[2] går de eldste bevarte dokumentene tilbake til slutten av 700-tallet e.Kr. Overføring og politiske omveltninger førte til et nesten totalt tap av alt arkivmateriale før pave Innocens III.^[3] Fra 1198 og fremover er det mer komplette arkiver, selv om dokumentasjonen er noe knapp før 1200-tallet. Dokumentasjonen omfatter for eksempel kong Henrik VIII av Englands begjæring om en opphevelse av ekteskap og brev fra Michelangelo.

Inngangen til arkivet grenser til Vatikanmuseene og er gjennom Porta di Santa Anna på Via di Porta Angelica. Det er ikke offentlig tilgjengelig internettilgang, og utvalgte forskere må i forkant spørre etter det eksakte dokument de vil se. Derfor må de i forkant vite at et slikt dokument finnes. Materiale datert etter 1939 er per 2019 ikke tilgjengelig for allmennheten. Katalogen er ikke ferdigstilt.

Unntaksvis kan særlige hensyn tilsi en førtidig publikasjon av arkivmateriale. Dette gjelder for eksempel materiale knyttet til annen verdenskrig: Bokbindene med Actes et documents du Saint Siège relatifs à la Seconde Guerre Mondiale ble publisert fra 1965 til 1981.

Navn

Bruken av ordet «secretum» i navnet Archivum Secretum Vaticanum skal forstås som «privat», det vil si pavens eget.^[4]

Det er deler av arkivene som faktisk er «hemmelige», i betydningen gradert. Dette omfatter kirkelig materiale fra pontifikater som varte til for ca. 70 år siden, og materiale knyttet til privatpersoner kan ofte være klausulert i en enda lengre periode.^[5]

Kardinalbibliotekarer/-arkivarer og tilsvarende

Kardinalbibliotekaren har siden 1609 også vært Den hellige romerske kirkes arkivar.^[6] Den følgende listen er delvis med biografiske artikler fra Dizionario biografico degli Italiani:

Scipione Borghese Caffarelli (1609–1618)
Scipione Cobelluzzi (1618–1626)
Francesco Barberini (1626–1633)
Antonio Barberini (1633–1646)
Orazio Giustiniani (1646–1649)
Luigi Capponi (1649–1659)
Flavio Chigi (1659–1681)
Lorenzo Brancati (1681–1693)
Girolamo Casanate (1693–1700)
Enrico Noris (1700–1704)
Benedetto Pamphili (1704–1730)
Angelo Maria Quirini (1730–1755)
Domenico Silvio Passionei (1755–1761)
Alessandro Albani (1761–1779)
Francesco Saverio Zelada (1779–1801)
Luigi Valenti Gonzaga (1802–1808)
- Under det napoleonske herredømme fra 1809 til 1814 lå ledelsen under en Consulta straordinaria (ekstraordinært råd)
Giulio Maria Della Somaglia (1827–1830)
Giuseppe Andrea Albani (1830–1834)
Luigi Lambruschini (1834–1853)
- Under Den romerske republikk (1849) ble det innsatt en republikansk komite i ledelsen; den satt til 1853.
Angelo Mai (1853–1854)
Antonio Tosti (1860–1866)
Jean-Baptiste Pitra (1869–1879)
Josef Hergenröther (1879–1890)
Agostino Ciasca (1891–1893)
Luigi Galimberti (1894–1896)
Francesco Segna (1896–1908)
Francesco Salesio Della Volpe (1908–1911)
Mariano Rampolla del Tindaro (1912–1913)
Francesco di Paola Cassetta (1914–1917)
Francis Aidan Gasquet (1920–1929)
Franziskus Ehrle (1929–1934)
Giovanni Mercati (1936–1957)
Eugène Tisserant (1957–1971)
Antonio Samorè (1974–1983)
Alfons Maria Stickler (1983–1988)
Antonio María Javierre Ortas (1988–1992)
Luigi Poggi (1992–1998)
Jorge María Mejía (1998–2003)
Jean-Louis Tauran (2003–2007)
Raffaele Farina (2007–2012)
Jean-Louis Bruguès (2012–2018)
José Tolentino Calaça de Mendonça (siden 2018)

Referanser

^ Secret Archives Accessible Online Arkivert 11. februar 2012 hos Wayback Machine. Zenit
^ http://asv.vatican.va/
^ The Vatican Secret Archives: The Past Arkivert 21. februar 2011 hos Wayback Machine. Vatikanets websted
^ «The Title "Vatican Secret Archives"». Arkivert fra originalen 5. august 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 7. juni 2019.
^ John, Christina (4. mars 2013). «Making the Invisible Visible: The Secret Vatican Archives.». Glocal Notes. University of Illinois Board of Trustees. Besøkt 1. juni 2015.
^ liste Arkivert 1. juni 2019 hos Wayback Machine.

Litteratur

G. Caprile: «L'Archivio Vaticano a cent'anni dall'apertura agli studiosi», i La Civiltà Cattolica, vol. 133, I, Roma, La Civiltà Cattolica, 20. februar 1982, s. 372-375.
Religiosa Archivorum Custodia. IV centenario della fondazione dell'Archivio segreto vaticano (1612-2012), Archivio segreto vaticano, 2012, Roma.

[1] Secret Archives Accessible Online Arkivert 11. februar 2012 hos Wayback Machine. Zenit

[2] ttps://asv.vatican.va/

[3] The Vatican Secret Archives: The Past Arkivert 21. februar 2011 hos Wayback Machine. Vatikanets websted

[4] «The Title "Vatican Secret Archives"». Arkivert fra originalen 5. august 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 7. juni 2019.

[john2013-5] John, Christina (4. mars 2013). «Making the Invisible Visible: The Secret Vatican Archives.». Glocal Notes. University of Illinois Board of Trustees. Besøkt 1. juni 2015.

[6] ste Arkivert 1. juni 2019 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]