Våpenkappløp

Våpenkappløp er en militær opprustning mellom to eller flere stater. Når et land ser en mulig militær konflikt i fremtiden, kan det prøve å forberede denne ved å produsere mer våpen og øke styrken til sin armé ved å sette inn flere menn. Bakgrunnen for opprustningen er ofte at en større evne til å kjempe vil avskrekke andre land fra å komme med provokasjoner eller handlinger, slik at en krig kan unngås. En bieffekt av dette er imidlertid at potensielle motstandere også kan se seg nødt til å gjøre det samme for ikke å havne altfor langt bak. Dette resulterer i et våpenkappløp som er vanskelig å stoppe. I f.eks. den kalde krigen ble våpenkappløpet ikke avsluttet før det var åpenbart at begge parter (USA og Sovjetunionen) hadde nok våpen til å ødelegge hverandre mange ganger.

I sin opprinnelige bruk beskriver begrepet «våpenkappløp» en konkurranse mellom to eller flere parter for ekte eller åpenbar militær overlegenhet. Begge parter konkurrerer om å produsere det største antallet av våpen, få større arméer og overlegen militær teknologi i en teknologisk opptrapping. I dag brukes begrepet vanligvis for å beskrive enhver konkurranse der det ikke er noe absolutt mål, bare det relative målet om å holde seg foran andre konkurrenter.

Eksempler

Før første verdenskrig

I perioden før første verdenskrig konkurrerte Tyskland, Russland, Storbritannia, Frankrike og Østerrike-Ungarn om å bygge opp sin egen hær. Dette ble antatt å ha vært et forsøk på fred, ettersom mange militære ledere tenkte at hvis et land skulle bli invadert så ville hæren være stor nok til å slå tilbake angrepet. Imidlertid har det vist seg at det bare skapte spenning og plasserte alliansene (Trippelententen og Trippelalliansen) i mer defensive roller. Beviset for dette kan ses i utbruddet av første verdenskrig. Ettersom Storbritannia begynte å bygge en ekstrem sterk marineflåte, bestående av en ny type slagskip kalt dreadnaughts, ble keiser Vilhelm II misunnelig og ønsket sin egen marine med dreadnaughts. Det gikk ikke lang tid før Tyskland begynte å bygge tilsvarende skip.

Lewis Fry Richardson lagde en modell for et våpenkappløp, der han prøvde å gjengi første verdenskrig. Den matematiske analysen viste hvordan to land ville gå til krig dersom mer penger ble brukt i våpenkappløpet enn i handelen.

Den kalde krigen

På det geopolitiske nivået i det 20. århundre, utviklet USA og Sovjetunionen flere og bedre kjernevåpen under den kalde krigen. Rett etter andre verdenskrig lå USA bak Sovjetunionen når det gjaldt mellomdistanseraketter, men de klarte å ta igjen det teknologimessige ved hjelp av tyske forskere. Sovjetunionen innførte sin planøkonomi i våpenkappløpet, og med distribusjonen av SS-18 i slutten av 1970-årene oppnådde landet paritet for førsteslagsevne. I våpenkappløpets mest spenningsfylte periode, fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1970-tallet, brukte både USA og Sovjetunionen 70-80 milliarder hver på våpen. USA hadde muligheten til å bruke penger enklere enn Sovjetunionen fordi førstnevnte land under andre verdenskrig ikke led den samme skjebnen med store ødeleggelser som det Sovjetunionen gjorde. Sovjetunionen hadde ikke evnen til å opprettholde våpenkappløpet med USA, fordi det i så fall ville frata landets borgere grunnleggende forbruksvarer og sette landet i krise. Påkjenningen av konkurransen mot den store kjøpekraften som USA hadde til rådighet, skapte enorme økonomiske problemer under Mikhail Gorbatsjovs forsøk på konversiya – overgangen til en forbrukerbasert blandingsøkonomi. Derimot fremmet det sammenbruddet av Sovjetunionen. Fordi de to stormaktene konkurrerte med hverandre i stedet for å sikte på et forhåndsdefinert mål, fikk de to nasjonene raskt stor kapasitet for overkill.

Annen bruk

Begrepet «våpenkappløp» brukes mer generelt til å beskrive enhver konkurranse der det ikke er noe absolutt mål, bare det relative målet om å holde seg foran andre konkurrenter. Et våpenkappløp kan også innebære nytteløshet ved at konkurrenter som bruker mye tid og penger, likevel ikke kommer lenger og havner i den situasjonen de var i før selve våpenkappløpet. Innen biologi er et evolusjonært våpenkappløp et system hvor to populasjoner kontinuerlig utvikler seg for å komme foran individene i den andre populasjonen. Dette er knyttet til Red Queen-effekten, hvor to populasjoner koevolverer for å overvinne hverandre, men ikke er i stand til å gjøre absolutt fremgang.

Innen teknologi er det nære analoger til våpenkappløpet mellom dataormer og vertene, f.eks. våpenkappløpet mellom de som skriver datavirus og de som skriver kode for antivirusprogrammer, eller spammere mot internettleverandører og e-postservere.

Betegnelsen brukes også innen biologi for å beskrive den evolusjonære utvikling mellom rovdyr og byttedyr, hvorav byttedyrene utvikler egenskaper for å unngå rovdyrene, hvilket medfører at det oppstår en evolusjonær feedback blant sistnevnte for at de fortsatt skal kunne felle bytte.

Se også

Litteratur

Richard J. Barnet: Der amerikanische Rüstungswahn. Rowohlt, Reinbek 1984, ISBN 3-499-11450-X (tysk)
Jürgen Bruhn: Der Kalte Krieg oder: Die Totrüstung der Sowjetunion. Focus, Gießen 1995, ISBN 3-88349-434-8 (tysk)