Ullsfjord

«Ullsfjord» har flere betydninger.

Ullsfjord kommunes plassering i daværende Troms fylke.

Ullsfjord (opprinnelig Sørfjord) var en kommune i Troms. Den eksisterte i perioden 1902 til 1964, og hadde navn etter fjorden den omkranset – Ullsfjorden.

Geografi, bosetning og næringsliv

Den innerste delen av Ullsfjorden er kjent som Sørfjorden. I bakgrunnen sees Jiehkkevárrimassivet og Lakselvtindan.

Kommunen omkranset fjordarmene Sørfjorden og Kjosen, begge indre armer av den større Ullsfjorden. Førstnevnte gav da også kommunen sitt opprinnelige navn. Kommunen søkte senere om å bytte navn fra Sørfjord til Ullsfjord, og dette ble godkjent av departementet i 1937.

Ullsfjord kommune dekket et areal på 658 km² (pr. 1956), og hadde til samme tid 2171 innbyggere. Bebyggelsen var spredt, og landskapet dominert av høye fjell opp fra fjorden. Høyeste punkt var Jæggevarre (1 834 moh.) på grensen mot Lyngen kommune.

I 1920-årene var 3,36 km² av Ullsfjord areal åker og eng, mens 18,25 km² var dekket av skog. Resten av kommunen bestod av utmark, snaufjell og myr. De viktigste næringsveiene var fedrift og fiskeri, mens det av industri fantes en sildeoljefabrikk.

Ullsfjord kirke fra 1862 lå på Sjursnes, og det var dette kirkesognet som ble skilt ut som egen kommune i 1902. Likevel hadde ikke kommunen noe åpenbart sentrum, og kommunale etater var lagt hjemme hos personene som styrte dem. For eksempel lå ligningskontoret og folkeregisteret fra 1950 hjemme hos ligningssjefen på Jøvik, formannskapskontoret og kommunekassereren hjemme hos ordfører Hans Kristian Hauan på Breivikeidet, og personene med ansvar for skolestyre, jordstyre og sosiale saker bodde på Olderbakken (på andre siden av fjorden). Administrasjonen i Ullsfjord kommune hadde i etterkrigsårene kun tre ansatte, og var således i liten grad profesjonalisert, selv i datidens målestokk.

Fra Skarmunken, vest for fjorden. Her og mange andre steder i Ullsfjord er det kun en veldig tynn stripe med dyrkbar jord mellom fjorden og bratte fjellsider.

Fjorden var i mange år kommunens viktigste ferdselsåre. Breivikeidet var koblet til riksveinettet i 1939, mens det var ikke før i 1950- og 1960-årene at hoveddelen av kommunen fikk ordentlige veier. Det kom vei fra Sjursnes til Breivikeidet i 1952, og fra 1960 ble den ført videre nordover til Skarmunken. Sør og øst for fjorden tok det enda lenger tid å få på plass veiene, og steder som Lakselvbukt og Jøvik fikk ikke veiforbindelse til Tromsø før omkring 1970, etter sammenslåingen til en ny storkommune.

Kommunesammenlåinger

Ullsfjord var del av Lyngen formannskapsdistrikt fra 1837. Den 1. januar 1902 ble sognet under navnet Sørfjorden skilt ut som egen kommune med 1 139 innbyggere.

1. januar 1964 ble det meste av Ullsfjord med 2 019 innbyggere slått sammen med deler av Hillesøy samt Tromsø og Tromsøysund kommuner til den nye Tromsø kommune. Svensbyområdet i Ullsfjord, med 171 innbyggere, ble slått sammen med fastlandsområdet i Karlsøy samt Lyngen til nye Lyngen kommune.

Ullsfjord-området har hatt en kraftig befolkningsnedgang de siste årene. Bygdene som ble overført til Tromsø kommune i 1964 hadde tilsammen 860 innbyggere den 1. januar 2006.

Politikk

Politisk var Ullsfjord fullstendig dominert av arbeiderbevegelsen. I snitt stemte 70% av befolkningen i kommunen på arbeiderbevegelsens partier i stortingsvalgene mellom 1909 og 1936, i hovedsak på Arbeiderpartiet. Ved stortingsvalget 1945 fikk NKP 20% av stemmene i tillegg til Arbeiderpartiets vel 70%, men i valgene deretter og fram til kommunesammenslåingen i 1964 var Arbeiderpartiet nærmest enerådende i valg i Ullsfjorden.

Kommunevalgene fulgte samme spor som stortingsvalgene, med Ap-mannen Hans Kristian Hauan som mangeårig ordfører. Hauan ble valgt inn i kommunestyret allerede i 1922, og var med unntak av krigsårene 1941–1945 ordfører nesten hele perioden fra 1932 frem til kommunesammenslåingen i 1964. På tross av arbeiderbevegelsens dominans var det noe spenninger mellom forskjellige geografiske grupperinger, og det ble tidvis stilt forskjellige lister med utgangspunkt i Arbeiderpartiet. Forskjellige arbeiderpartilister kunne representere den ytre og den indre delen av kommunen, eventuelt også vestsiden mot østsiden av Sørfjorden. De store politiske kampsakene i kommunen, slik som veiutbygging eller finansiering av kultursektoren, fulgte vanligvis geografi og kunne ofte gå på tvers av de partipolitiske skillelinjene.